Yongzheng-keiseren
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yongzheng-keiseren (født 13. desember 1678, død 8. oktober 1735) regjerte som Kinas keiser fra 5. februar 1723 og til sin død, og var en av Qing-dynastiets mest håndfaste ledere. Han var kaiser Kangxis fjerde sønn, men ble likevel hans etterfølger, muligens som resultat av en hoffintrige.
Det ble skumlet om hvordan han kom til makt, noe som keiseren slo resolutt ned på med stor hardhet. Påstandene gikk ut på at han selv hadde forfalsket sin fars testamente for å få det til å vise at han var sin fars utkårede til keiserverdigheten.
På plussiden klarte Yongzheng ved en streng sparepolitikk å få orden på de kaotiske statsutgiftene. I 1727 inngikk han Kiachta-traktaten med Russland, som dermed fikk betydelige handelsprivilegier. I 1729 ble han den første keiser som forbød handel med og misbruk av opium.
Selv om han var en oppriktig konfucianer beskjeftiget han seg inngående med forskjellige buddhistiske skoleretninger, fremfor alt med zen-buddhismen og den tibetansk-mongolske Vajrayana-retningen.
Han bekjempet kristendommen, noe som tildels må tilskrives hans misnøye med utfallet av den katolske ritestriden.
Den berømte encyklopedien «Fullstendig samling av skrifter og billedverker fra den gamle og den nye era» (Gujin tushu jicheng) ble til under Yongzheng-keiserdømmet.
| Forgjenger: Kangxi-keiseren |
Keiser av Kina (Qing-dynastiet) |
Etterfølger: Qianlong-keiseren |
