Xianbei
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xianbeifolket (Hsien-pei etter Wade-Giles-transkripsjon) var et stort nomadisk folk som holdt til i de områder som i dag er Mandsjuria (nord i Kina og det østlige Mongolia, og som senere vandret inn i de kinesiske provinsene Shanxi, Shaanxi, Gansu, Qinghai, Hebei, Indre Mongolia og Liaoning. Noen stammer av xianbeifolket forble, eller havnet, i østdelen av det gamle Mandsjukeiserdømmet, i den mandsjuprovinsen som ble kjent som het det østlige Heilungkiang (eller Hulun) og som nå svarer til Khabarovsk- eller Amur-områdene i Russland.
Xianbeifolket var en føderasjon av en rekke ikke-kinesiske stammegrupper. Den viktigste av dem var tuobastammen. De ble en viktig del av kinesisk kultur under Han-tiden, da de befolket de mongolske stepper og det som i dag er provinsene Hebei og Liaodong. Etter Han-dynastiets fall etablerte de en relle egne riker, som Yan-dynastiet, Det vestlige Qin-dynasti, Det sørlige Liang og fremfor alt det nordlige Wei. På Tang-dynastiets tid hadde de langt på vei blitt assimilert i den kinesiske han-kulturen både hva gjaldt, seddvaner og skikker, administrasjon og språk. Grunnleggerne av både Sui-dynastiet (Yang Jian) og av Tang-dynastiet (Li Yuan) var sønner av tuoba-prinsesser, og dermed halvblods xianbei.
En kinesisk hersker av xianbei-bakgrunn skal ifølge kildene ha vært lyshåret, likesom endel tatarer fra samme området også var det. Det er mulig at de var beslektet med den moderne tids turkotatarske folk.
