Wolfe Tones
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wolfe Tones er en irsk musikkgruppe, med navn etter opprøreren Wolfe Tone. Navnet inneholder også et ordspill; en wolf tone er en skrikende tone som kan komme når man spiller på strengeinstrumenter. De har et sterkt forkus på irske opprørssanger, men har også spilt inn vanlige folkesanger.
Bandet ble grunnlagt tidlig i 1960-årene, og har spilt sammen siden. Opprinnelig bestod den av brødrene Derek og Brian Warfield og deres venn Noel Nagle, og senere sluttet Tommy Byrne seg til dem.
Deres åpne republikanske standpunkt har vært kontroversielt. På et av deres album, Let the People Sing, er bildene av bandmedlemmene på coveret tatt inne i Long Kesh, som de inne i coveret omtaler som Long Kesh Concentration Camp; fengselet ble brukt spesielt til paramilitære fanger. I 1980-årene var det i praksis ikke tillatt å spille musikken deres på irsk radio. Noe senere ble den også forbudt på Aer Lingus' fly, etter at unionistpolitikerne sammenlignet sangene med Osama bin Ladens taler[1]
I 2002 forlot Derek Warfield gruppen for å begynne en solokarriere, men resten av bandet fortsatte å turnere sammen, sist i 2004. Pr. 2006 planlegger de en ny turné til noen spesielt utvalgte steder[2].
Deres kjente opprørssang, «Celtic Symphony», ble skrevet av Brian Warfield i 1987 for Celtic FCs hundreårdsjbileum. Andre kjente sanger er «Joe McDonnell», om livet og døden til IRA-medlemmet Joe McDonnell som var den femte som døde under sultestreiken i 1981 og «A Nation Once Again», som i en undersøkelse foretatt av BBC ble kåret til beste sang innen kategorien verdensmusikk.
