Wilhelm von Tangen Hansteen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm von Tangen Hansteen (født 11. mai 1896 i Kristiania, død 6. september 1980 i Oslo) var norsk forsvarssjef, offiser og jurist. Hansteen var utdannet fra Krigsskolen, Den miltære høyskole og cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Han arbeidet som dommerfullmektig, deretter i Generalstaben fra 1931. I perioden 1936–41 var han miltærattche i Finland.
Hansteen ivret for Finlands sak under Vinterkrigen, og det var mye hans fortjeneste at Norge i hemmelighet og i strid med sin nøytralitet forsynte finnene med artilleri og ammunisjon.
I 1942 ble Hansteen utnevnt til generalmajor, forsvarssjef og sjef for den nyopprettede norske Forsvarets overkommando i London.
Som forsvarssjef under andre verdenskrig ble Hansteen sentral i organiseringen av de norske styrkene i utlandet, koordineringen mellom norske og britiske militære myndigheter og planleggingen av frigjøringen av Norge. I 1944 overtok kronprins Olav som forsvarssjef mens Hansteen ble nestkommanderende, hovedsakelig for å gi overkommandoen mer diplomatisk tyngde.
I 1945 ble Hansteen generalinspektør for Heimevernet. Han var 1947–48 sjef for Tysklandsbrigaden, generalløytnant og hærsjef 1948–56. Fra 1956 og inntil han ble pensjonert i 1966 var Hansteen generalkrigskomissær.
Hansteen var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og Knight Commander av den britiske Order of the Bath, kommandør av den franske ordenen La légion d'honneur. Han mottok andre ordener, bl.a. storkorset av den svenske Svärdsorden.
| Forgjenger: Otto Ruge |
Norges forsvarsjef |
Etterfølger: Kronprins Olav |
