Westland Sea King
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.| Westland Sea King | |
|---|---|
 |
|
| Type | Medium transport/bruks helikopter |
| Produsent | Westland Aircraft |
| Jomfrutur | 1969 |
| Status | Aktiv tjeneste |
| Hovedbrukere | Royal Navy Royal Air Force Royal Australian Navy Deutsche Marine (Tyskland) Egyptian Air Force Indian Navy |
| Antall produsert | 344 |
Westland Sea King er en lisensbygd versjon av det amerikanske Sikorsky Sea King-helikopteret, levert av den britiske flyprodusenten GKN Westland Helicopters. Det britiske helikopteret skiller seg i betydelig grad fra den amerikanske versjonen. Rotoren blir drevet av to turbojet-motorer. Sea King har en maksimal fart på ca. 230 km/t, maksimal flyhøyde på ca. 16 000 ft. og maksimal flytid på 5 1/2 timer.
Sea King ble tatt i bruk i 1973 av det norske forsvaret. Opprinnelig var det tatt i bruk 10 helikoptre av denne typen. Med 2 tapte helikoptre og 4 nyinnkjøpte er det i dag 12 Sea King-helikoptre i norsk tjeneste.
Denne helikoptertypen kan også brukes til anti-ubåtkrigføring, men i fredstid er det i Norge mest i bruk som redningshelikopter. Det er godt utstyrt til redningsaksjoner og har en høy topphastighet. I tillegg til en rekkevidde som i utgangspunktet er svært god, kan det fylle drivstoff i luften fra Kystvaktens fartøyer. Langs hele norskekysten skal det være en 60 minutters beredskap på slike helikoptre til redningstjenesten. Basen på Sola ved Stavanger er i dag på tilstedevakt, noe som tilsvarer en beredskapstid på 15 minutter.
I Norge opereres slike helikoptre av 330-skvadronen, som i dag har baser på Banak, Bodø, Ørland og Sola, samt et detasjement på Rygge.
Denne luftfartrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
