Vought F-8 Crusader
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| F-8 Crusader | |
|---|---|
 |
|
| US Navy F-8 | |
| Type | Jagerfly |
| Produsent | Chance-Vought |
| Jomfrutur | 25. mars 1955 |
| Introdusert | Mars 1957 |
| Utgått fra tjeneste | 19. desember 1999 |
| Hovedbrukere | US Navy United States Marine Corps Marine Nationale Fillipinene |
| Antall produsert | 1 261 |
Vought F-8 Crusader (oprinnelig kalt F8U var et hangarskip-basert jagerfly som ble bygget av Chance-Vought. Den første prototypen var klar for sin første flygning i februar 1955, og var det siste amerikanske jagerfly som hadde mitraljøser eller kanoner som hovedvåpen. RF-8 Crusader var et rekognoseringsfly og spilte en viktig rolle under Cubakrisen.
[rediger] Utvikling og historie
I september 1952 utlyste den amerikanske marinen krav til et nytt jagerfly. Det skulle ha en hastighet på Mach 1,2 ved 9 150 m og ha mulighet til å klatre med 7 620 m/min. Det skulle også ha mulighet til å lande i en hastighet som ikke oversteg 160 km/h. Korea-krigen hadde vist at 12,7 mm maskingevær ikke var tilstrekkelig kraftige og det nye jagerflyet skulle i steden for ha en 20 mm kanon. Vought lanserte sitt forslag som var kalt V-383.
Crusader hadde en noe uvanlig konstruksjon for et jagerfly i og med at det hadde vinger som var montert høyt på flyskroget. Dette gjorde det mulig å lage et lett og kort understell. Det mest oppfinnsomme ved Cruader-designet var at det hadde en vinge som kunne vippes opp ved takoff og landing. Dette ga flyet større løfteevne uten at det gikk på bekostning av stabiliteten. Bruk av titan i flyskroget var også ganske nytt.
F-100-serien (før 1962-reformen):
2. Generasjons jagerfly: F-100 Super Sabre | F-101 Voodoo | F-102 Delta Dagger | F-104 Starfighter | F-105 Thunderchief | F-106 Delta Dart
F-Serien:
2. Generasjons jagerfly: F-8 Crusader | F-11 Tiger
3. Generasjons jagerfly: F-4 Phantom II | F-5 Freedom Fighter
