Vinschgau
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vinschgau (eldre Vintschgau, uttales «fintsj-gao», italiensk Val Venosta) er et alpelandskap i den vestligste delen av Syd-Tirol. Det er omtrent sammenfallende med den øvre dalen til elven Etsch (italiensk Adige) mellom Reschenpasset og Naturns i nærheten av Meran (it. Merano). Vinschgau begrenses av Ötztaler Alpen i nord (3736 m i Weißkugel) og Ortlermassivet i syd (opptil 3905 m). Den øverste delen av dalen går fra nord til sør, men ved Schluderns svinger den 90 grader og går videre fra vest til øst.
Den nedre delen av Vinschgau er kjent for epleplantasjene sine. I øvre Vinschgau dominerer storfedrift med melkeproduksjon. Vinschgau er en av de tørreste daler i Alpene med bare rundt 400 mm nedbør i året.
Historisk hadde Vinschgau en tett kulturell, økonomisk og politisk tilknytning til Nedre Engadin og Val Müstair i dagens Graubünden (Sveits). Politisk lå hele Vinschgau inntil 1027 under biskopen av Chur, det øvre Vinschgau inntil 1618. På det kirkelige plan ble Vinschgaus tilhørighet til Chur ikke opphevet før i 1816. Den kulturelle påvirkningen merkes delvis fremdels på de tyske dialektene som tales i øvre Vinschgau. Selv om disse, som i resten av Tirol, hører til den bairiske dialektgruppen, er de påvirket av både alemanniske dialekter og det retoromanske språk. Etter at Syd-Tirol kom til Italia i 1920 har Vinschgau i dag også en italienskspråklig minoritet på 3 %.
Viktige tettsteder i Vinschgau er, fra vest til øst, Mals, Glurns, Schluderns, Laas og Schlanders. Kommunene i Vinschgau utgjør et forvaltningsdistrikt (Bezirksgemeinschaft) ved samme navn. Dens forvaltningssete er Schlanders. Til sammen har Vinschgau 35 000 innbyggere (2005).
Dalen er traffikert med en 60 km lang jernbanestrekning fra Meran til Mals. Tanken var en gang at dette skulle bli en stambane mellom Venezia og Basel. Jernbanen ble ferdigstilt i 1906.
