Vespasian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (9-79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69-79 e.Kr. Han ble født i Falacrina i år 9 e.Kr. som sønn av Flavius Sabinus (en vellykket skatteinnkrever og bankier) og Vespasia Polla.

Vespasian kom til makten etter Neros selvmord (juni, 68 e.Kr) og etter en kort og kaotisk borgerkrig. De øvrige deltakerne i borgerkrigen var Sulpicius Galba (68-69), Marcus Salvius Otho (69) og Aulus Vitellius (69) som også utropte seg til keisere, men som i motsetning til Vespasian manglet tilstrekkelig militær støtte og politisk velvilje i senatet.

Under borgerkrigen oppholdt general Vespasian seg i Midtøsten der de romerske legionærene i Judea og Egypt utropte han til keiser i juli 69. Legionærene hadde stor tillit til Vespasian og oppfattet hans rival; Aulus Vitellius - som også var Neros nære venn - som dekadent, umoralsk og militært verdiløs. Vespasian ble ved sin post i Judea mens hans løytnant Antonius Primus invaderte Italia og erobret Roma med hjelp av tropper fra Pannonia og Balkan.

Med Vespasian kom en epoke på vel 150 år med en rekke sterke og framsynte keisere som bidro til å skape romerrikets absolutte glansperiode. I kjølvannet etter Neros vanstyre opprettet han fred og stabilitet i hele riket, og etablerte det såkalte Flaviske dynasti som eneste legitime arvtaker til keisertronen.

Sammenliknet med Nero framstår Vespasian som en rasjonell og praktisk orientert leder, «skreddersydd» for et samfunn med store sosiale og økonomiske skiller og der de rike og mektige ikke ønsket vesentlige endringer i gjeldende samfunnsorden. Vespasians prinsipper som leder synes å ha vært orden, disiplin og stabilitet – noe som ikke minst kom til syne i hans håndtering av slaveopprøret (73-71 e.Kr) anført av gladiatoren Spartacus. Til skrekk og advarsel for andre som måtte true Romerrikets orden og stabilitet, lot han i alt 6000 av de opprørske slavene korsfeste langs veiene inn til Roma.

Under de tre flaviske keiserne, Vespasian og hans to sønner, Titus (79-81) og Domitian (81-96), opplevde Roma en litterær og kulturell blomstringstid. Vespasian stanset bygningsarbeidene som Nero hadde igangsatt for å bygge et enormt keiserpalass, og bygde i stedet et amfiteater (Colosseum) med plass til 50.000 tilskuere. Collusseum ble imidlertid først fullført etter hans død og innviet av hans sønn (Titus) med 100 dagers festleker.

I den flaviske perioden vokste det private skolesystemet i utbredelse og det regnes med at ca. hver tiende innbygger kunne lese og skrive, eller cirka fire millioner personer i hele imperiet, et svært høyt tall for et førmoderne samfunn. I denne sammenhengen kom det nok godt med at Vespasian innførte offentlig avlønning av lærere i latinsk og gresk retorikk.

Sett i et økonomisk perspektiv er han kjent for å ha rettet rikets økonomi via god forvaltning og innføring av en rekke former for skattlegging. En morsom anekdote er da hans sønn Titus anklager han for å legge avgift på de offentlige pissoarene i Roma, hvorpå Vespasian svarer: «Non olet» (Penger lukter ikke)

Vespasian økte antallet legioner i østre del av middelhavet. Han fortsatte ekspansjonen av imperiet ved å erobre Wales og nordre deler av England, og ved å gjøre framskritt i relasjon til Skottland og i sørvest-Tyskland i området mellom Rhinen og Donau. Vespasian fortsatte også spredningen av latinske bosettinger utenfor Italia, særlig i Spania, der han ga «alle» innbyggere rettigheter som romerske borgere og slik bidro til en rask «romanisering» av denne provinsen i det romerske imperiet.

I motsetning til mange av sine forgjengere døde Vespasian på en udramatisk måte nær sitt fødested etter en kortvarig sykdom. I Vespasian fant Roma en leder som ikke brøt nevneverdig med tradisjonene og som på mange måter framstod som en modell for «gode keisere» i det andre århundre.

Romersk keiser
Flaviske dynasti
Forgjenger: Vitellius	69–79	Etterfølger: Titus
Romerriket