Veien Kulturminnepark
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Veien Kulturminnepark, også kjent som Hringariki, er Buskerud fylkes 1000-års sted og ligger på Veien, ca. 2 km vest for Hønefoss sentrum i Ringerike kommune. Arkeologiske utgravninger viser at Veien gjennom 3000 år har vært et viktig møtested.
Parken inneholder et et av Nordens største gravfelt fra eldre jernalder (500 f. Kr.-600 e. Kr.), men det er også gjort funn fra bronsealder (1800-500 f. Kr.) og yngre steinalder (600-1050 e. Kr.). Det mest oppsiktsvekkende funnet er kanskje spor arkeologene fant etter et ca. 8 x 47 m stort langhus (gildehall) fra jernalderen. Langhuset har blitt rekonstruert på stedet og sto ferdig våren 2005.
Innhold |
[rediger] Gravfeltet
Selve gravfeltet har vært kjent siden 1700-tallet og er undersøkt en rekke ganger. I 1847 ble det registrert mer enn 150 gravhauger i området, noe som utgjør ca. 100 dekar. I dag er det 108 gravhauger igjen, men man kan tenke seg at tallet opprinnelig kan ha vært mer enn 200. Gravhaugene er fra tiden 200–600 e. Kr. I tillegg til haugene kan det være så mye som 600 graver fra bronsealder nedenfor utgravningsområdet.
Siden 1992 har Veienmarka ungdomsskole vært med på utgravninger i gravfeltet, i samarbeid med Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo og med fylkesarkeologen i Buskerud. To uker hvert år har 32–36 elever deltatt i utgravningene. Skolen er den eneste som har hatt et slikt samarbeid med Oldsaksamlingen.
[rediger] Langhuset
Under de arkeologiske utgravningene i 1995 fant arkeologene spor, i form av stolpehull, etter et stort langhus fra eldre jernalder. Huset målte ca. 8 x 47 m og har ligget sydvendt. Trolig har det vært en slags gildehall. C14-datering (karbondatering) har stadfestet at kullrestene fra stolpehullene daterer seg til tiden 50 f. Kr.-70 e. Kr.
Det er også funnet stolpehull etter flere langhus på feltet, bl.a. et like ved det som ble rekonstruert. Disse husene har imidlertid ikke vært like store og er dessuten yngre.
[rediger] Kongehaugen
Den største av haugene var den såkalte Kongehaugen, men den er borte. Funn fra haugen er datert til ca. 400 e. Kr. På den tiden var det vanlig med brente begravelser. Da Kongshaugen ikke bærer spor av ild, er det grunn til å tro at en høvding var begravet der. Sammen med mannen ble det også funnet et kvinneskjelett. Kongshaugen var rikt utstyrt, og den rikdom graven forteller om må være samlet opp gjennom generasjoner.
[rediger] Hringariki
Stedet har fått navnet Hringariki, etter den gamle skrivemåten for Ringerike. Det er også planer for å bygge et stort opplevelsessenter der, et ca. 1.000 m2 moderne utstillingsbygg som skal ligge i skråningen nedenfor langhuset. Opplevelsessenteret skal bl.a. inneholde kafé, museumsbutikk, foredrags- og konserthall, grupperom, kontorer og andre nødvendige publikumsfasiliteter. Trolig vil også Hringariki, Veien Kulturminnepark AS og Ringerike Museum fra 2006 bli til en felles økonomisk- og administrativ enhet under navnet Hringariki Museum.
