Valløy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valløy eller Vallø er en halvøy i Slagen ved Oslofjorden 6 km øst for Tønsberg i Vestfold. Halvøya er bare cirka 1 km lang og en halv km brei, men har likevel vært svært viktig i lokal industrihistorie.
Innhold |
[rediger] Historie
I 1739 opprettet staten saltverket Christiansverk på Valløy. Under napoleonskrigene ble Valløy i 1808 utstyrt med kanoner og kystvern for å forsvare Tønsberg by og saltverket. Verket var i drift fram til 1860 da det ble lagt ned. Da farten langs kysten i båter og jakter delvis ble avløst av ruteskipene, ble Valløy anløpssted for Norges første dampskip, Constitutionen, på 1820-tallet. Siden kom flere industribedrifter, blant annet glassverk, tapetfabrikk og fra 1904 Skandinavias første oljeraffineri. 24. april 1945 ble raffineriet og øya bombet av britiske fly. Ialt 52 mennesker mistet livet, og raffineriet, som ble drevet av Esso Norge, kom ikke i drift igjen før i begynnelsen av 1950-tallet. Tapetfabrikken ble også bygd opp igjen. På det meste bodde det over 500 mennesker på halvøya, men etter siste verdenskrig sank antallet radikalt.
I forbindelse med saltverket ble Valløy kirke bygd 1782. Valløy skole var i bruk fra 1915 til 1942.
Vallø lå inntil 1988 i den tidligere Sem kommune.
[rediger] Forurensing
I flere år deponerte Esso nærmere 40 000 tonn syrebek i flere deponier på Valløs østside. Syrebek er et avfallsprodukt av smøreoljeproduksjonen på et oljeraffineri og likner på asfalt. Stoffet ble produsert på Vallø fram til 1960. Da Esso Norge la ned virksomheten sin på øya i 2001, ble industrianleggene fjernet, men deponiene langs vannet bare avstengt med gjerder. Det er foreløpig ingen som kan ta imot massene for å ødelegge dem slik at området kan åpnes opp for turgåere.
