Våpenkappe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Våpenkappe eller våpentelt er en allegorisk, grafisk og heraldisk figur. En våpenkappe er som oftest en hermelinsforet purpurkappe som i de to øvre hjørner er knyttet sammen med gullbånd, og midt på øverst har en kongekrone eller annen fyrstelig krone. Betegnelsen våpentelt brukes mest når våpenkappen øverst har en liten paviljong eller buet del mellom kronen og kappen.
Våpenkappe eller våpentelt ble tatt i bruk som deler av kongevåpen, særlig fra 1600-tallet og knyttet til eneveldets suverenitetsideologi og symbolikk. Våpenkappe eller våpentelt kan stilistisk føres tilbake til lignende tøyarrangementer over tronstoler og telt når fyrster var på reise eller skulle overvære seremonier, bl.a. i avbildninger av franske konger.
Det mest synlige av en våpenkappe er den innvendige delen som viser stilisert hermelin i form av små kommalignende, svarte figurer på hvit bunn. Det er på denne innsiden at våpenets skjold blir plassert, ofte med krone, skjoldholdere og ordenskjeder, f.eks. i de store riksvåpen (kongevåpen) for Danmark og Sverige. Det norske kongevåpen fra 1905 har våpenkappe med skjold og ordenskjede, men uten skjoldholdere.
Det finnes våpenkapper også i noen våpenskjold som tilhører adel med eller uten tittel, bl.a. i Sverige f.eks. i våpenet som Carl von Linné fikk da han ble adlet.
