USAs senat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det amerikanske senatet på Capitol Hill

USAs senat (United States Senate) er et av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.

Også flere av USAs delstater har en lovgivende forsamling med et senat som ett av to kamre.

Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat. Senatorer sitter i seks år, etter grunnloven begynner deres funksjonstid kl. 12:00 den 3. januar året etter et valg. Grunnlovens krav til valgbarhet er at man må være minst 30 år gammel, ha vært amerikansk statsborger i 9 år og være bosatt i den delstaten man stiller til valg i. Senatsvalgene rulleres, slik at en tredjedel av senatorene er på valg annethvert år, og det er ingen begrensninger på hvor ofte man kan gjenvelges. Det forrige valget foregikk 7. november 2006, der 33 senatsseter stod på valg. Før valget hadde Senatet 55 republikanere, 44 demokrater og 1 uavhengig. Fra januar 2007 vil Senatet ha 49 republikanere, 50 demokrater (herunder Joe Lieberman, som formelt stilte til valg som uavhengig), og en uavhengig sosialist, som allierer seg med demokratene.

[rediger] Prosedyre

Den amerikanske visepresidenten er i følge reglementet den formelle formannen i Senatet, men han har kun stemmerett ved stemmelikhet. I tillegg velges en president pro tempore (dvs. midlertidig leder), normalt den eldste senator fra flertallspartiet. Fra januar 2007 vil dette være Robert Byrd, en demokrat fra West Virginia. President pro tempore er mest et representasjonsverv, men i henhold til Presidential Succession Act av 1947 er innehaveren nummer tre i suksesjonsrekken til presidentvervet (nest etter visepresidenten og talsmannen i Representantenes Hus), dersom en president faller fra. Normalt styres imidlertid de daglige debattene på rundgang, ofte blant de ferskeste senatorene. Dette gjøres dels fordi disse har færre tyngre daglige oppgaver og dels som et ledd i opplæringen av nye medlemmer i de mange innfløkte parlamentariske prosedyrene i Senatet.

En berømt del av Senatets prosedyre er den såkalte filibuster. Dette vil si at en senator nekter å gi fra seg taleretten i den hensikt å stoppe en avstemning fra å finne sted og dermed hindre en lov fra å bli vedtatt. Ifølge reglementet kreves det 60 stemmer for å avslutte en debatt, og taktikken er derfor effektiv i mange saker. Filibustere kan imidlertid ikke anvendes i budsjettsaker.

Rekorden for lengste filibuster innehas av Strom Thurmond. Han leste blant annet opp valglovene til 47 amerikanske delstater før en sekretær hentet ham ned av helsemessige grunner. Da hadde han snakket i hele 24 timer og 18 minutter.

Offisielt er Senatet sidestilt med Representantenes hus, i praksis anses det for å være overordnet. Kun Senatet har jobben med å godkjenne presidentens kandidater til verv som regjeringsmedlemmer og føderale dommere. Ved riksrett er det Representantenes hus som reiser tiltale, mens Senatet dømmer. Det kreves 2/3 flertall for å avsette f.eks. en sittende president eller en dommer.

Historisk sett ble senatorer oppnevnt av delstatsforsamlingene, dette for å sikre delstatenes fortsatte innflytelse over sentralmakten. Direkte valg ble innført ved 17. grunnlovstillegg av 1913.

[rediger] Viktige roller i Senatet

Hver av partiene velger hver sin innpisker. Vedkommende har en meget viktig jobb, da han sørger for at et partis senatorer stemmer slik partiet ønsker.

Videre velger republikanerne og demokratene en majoritetsleder og en minoritetsleder, avhengig av hvilket parti som har makten. Fra januar 2007 er majoritetslederen demokratenes Harry Reid fra Nevada, mens minoritetslederen er den republikanske senatoren Mitch McConnell fra Kentucky. Det er sedvanerett i Senatet at personen som styrer debatten gir ordet først til de to lederne.