Ulefoss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ulefoss er et tettsted (og kommunesenter) i Nome kommune i Telemark med ca 3000 innbyggere. Nome er et resultat av kommunesammenslåingen mellom Lunde og Holla (Ulefoss) i 1964. Ulefoss er et av Norges eldste industrisamfunn med sagbruksdrift fra 1500-tallet og gruve- og jernverksdrift fra 1600-tallet. Jordbruksnæringen dominerer omlandet og Søve Landbruksskole er lokalisert på stedet.

Tettstedet har navn etter Ulefossen der Eidselva løper ut i Norsjø. Vannkraften fra Ulefossen er bygget ut og rettighetene er delt mellom de to familiene som har vært dominerende i tettstedets historie, Cappelen og Aall. Familien Cappelen eier, i tillegg til krafverket og store skogeiendommer, majoriteten av konsernet Ulefos NV AS, som ble etablert etter fusjonen mellom Ulefos Jernværk og det finske Niemisen Valimo for få år siden. Familien Aall sitter også på skogeiendommer, og drev frem til 1960-tallet storstilt verkstedsindustri på det som kalles Sagsiden av Ulefossen. Restene av denne verkstedsindustrien ble spredt på andre eiere og deler av den omfattende dørproduksjonen eksisterer fortsatt i dag som Ulefos Brug (tidligere Aall-Ulefos Brug). I tillegg holder karosserifabrikken Istrail Ulefoss AS (tidligere Ulefoss Karosserifabrikk) til i Aall Ulefos’ gamle verkstedslokaler. Krisen som rammet Aall Ulefos på 1960-tallet kan sies å ha vært både prematur og samtidig i forhold til krisen som rammet verft- og verkstedsindustriene i Norge på slutten av 1960- og særlig på 1970-tallet, og som blant annet førte til en omlegging av den dirkete intervensjonalistiske industripolitikken Arbeiderpartiet hadde ført etter krigen. Denne formen for industripolitikk fikk et skudd for baugen med konkursene i Tandberg Radio og krisen i Reksten-rederiet. Det er imidlertid forsket lite på krisen som rammet Aall Ulefos på 1960-tallet.

Ulefos Jernværk (oppr. Holden Jernværk) ble etablert så tidlige som i 1657, men sagbrukene på begge sider av elven, drevet på basis av privilegier gitt av danskekongen, har en historie helt tilbake til 1500-tallet. Det var imidlertid det spesielle og mineralrike Fensfeltet som ligger få killometer fra Ulefossen som gjorde det mulig å skaffe jernmalm til jernverket. Også gruvedriften og jernverket ble, i god merkantilistisk tradisjon, drevet på basis av privilegier fra kronen. I den tidlige fasen ble produksjonen av jern gjennomført ved hjelp av trekull, produsert blant annet av de lokale bøndene, senere er energien fra fossen utnyttet også til produksjonen av jern. Den tidlige industrialiseringen med sagbruk (frem til 1970-tallet), jernverk (i dag smelteverk), gruvedrift (i nesten 300 år til 1930-tallet og igjen fra 1942 til 1962) har gitt Ulefoss et sosiokulturelt særpreg. Industriarbeiderne på Ulefoss ble aldri radikalisert, slik arbeiderne i de nylig industrialisert byene Notodden, Rjukan samt i noe grad i Grenland ble det i første halvdel av 1900-tallet. Et forhold det er forsket mindre på er rallerne og anleggsarbeidernes radikalisme i forbindelse med de omfattende anleggsarbeidene rundt utbyggingen av Telemarkskanalen (som følger Eidselva tvers gjennom det som var Holla Kommune) på slutten av 1800-tallet.

Antallet personer ansatt i industrien, enten direkte på Ulefoss, eller som pendlerer til Grenland og andre steder, ligger i dag over landsgjennomsnittet. Antallet personer med høyere utdanning ligger på den andre siden et stykke under landsgjennomsittet. I dag er dessuten den kommunale sektoren største arbeidsgiveren i området, i tillegg har det vært en vekst i småborgerskapet, som følge av at større bedrifter (Aall) er blitt splittet opp, og lokaler der større bedrifter har hold til er overtatt av mindre verksteds- og anleggsfirmaer. Veksten i servicenæringer og leverandører til den tradisjonelle industrien på Ulefoss har imidlertid ikke vært like stor som den har vært i andre lignende samfunn som Årdal, Notodden, Rjukan og Grenland etc. Dette har hatt sin årsak i at det industrielle miljøet relativt sett er lite, samtidig som miljøet har vært dominert av tradisjonelle, gamle næringer som sagbruk og jernverk. Verkstedsindustriene som, så å si, ble grunnlagt av familien Aall har i større grad vist seg levedyktig i nye former og under nye eiere.

Under andre verdenskrig startet okkupasjonsmakten opp med ny gruvedrift i Søvefeltet, rett ved Ulefoss og de gamle jernmalmgruvene i Fensfeltet. Målet var å utvinne Niob, til legering for Hitlers rakettprogram (jfr. V1- og V2-rakettene). Over 200 mann hadde sitt arbeid i og rundt gruvene ved fredslutningen i 1945, men utvinningen av Niob kom ikke i ordinær drift i løpet av krigen. Driftet ble imidlertid videreført av den norske staten gjennom Norsk Bergverk A/S fram til 1960-tallet. I dag eies rettighetene til drift i disse gamle gruvefeltene av familien Cappelen.

Ulefos Hovedgaard på nordsiden av elva (Sagsiden) med hovedbygning fra begynnelsen av 1800-tallet, har vært i familien Aalls eie siden 1775, men Ulefos Hovedgård er fra 1960-tallet eid av en stiftelse og administreres av Telemark Museum. På sørsiden ligger den gamle herregården Holden hovedgård som har en fredet og privat park der det er et minnesmerke over maleren August Cappelen. Gården har fra 1835 tilhørt familien Cappelen som også eier Holla Gård, Telemarks største gårdsbruk.

Festivalen Viser ved kanalen arrangeres på Ulefoss og i Lunde.

Telemark fylkesbibliotek er lokalisert i Ulefoss sentrum. Telemarkskanalen (Norsjø–Bandakkanalen) går gjennom Ulefoss.