Tykktarm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tykktarmen (latin colon) er den delen av tarmen som går mellom tynntarmen og endetarmen. Tykktarmen er ca. 1,5 m lang og hesteskoformet. Tykktarmen betår av tre tilnærmet rette partier. Ved tykktarmens start er det en utposning med et vedheng på 5–10 cm. Utposningen er den egentlige blindtarmen, men det er vedhenget som oftest kalles blindtarm (appendix). Det er en ringformet lukkemuskel mellom tynntarmen og tykktarmen, som hindrer tarminnholdet i å kunne gå feil vei. Tykktarmen tar ikke opp næringstoffer og har derfor ikke tarmtotter. Slimhinnen består av kjertelceller som lager slim. Utenpå slimhinnen er det to lag med glatt muskelvev. Tykktarmen ender opp i endetarmen. I tykktarmen blir væske og elektrolytter sugd opp, slik at avføringen blir fast. Vitamin K produseres i tykktarmen og er viktig for at blodet skal koagulere (størkne). Tarminnholdet i tykktarmen består av 2/3 vann. De faste stoffene består av løse tarmepitelceller og ufordøyde plantefibre, men også et stort antall bakterier. Det brune fargestoffet kommer fra gallen.
Denne biologirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
