Tsjernobylulykken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsjernobylulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at taket på reaktoren ble blåst av og 31 mennesker ble drept.
Enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Mengden var 100 ganger større enn utslippet i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 under den andre verdenskrig.
Grunnen til eksplosjonen var at kjernereaksjonen i reaktoren holdt på å dø ut. Alle kontrollstavene ble derfor dradd ut for å få reaksjonen i gang, noe som førte til en ukontrollert atomreaksjon (kjernefysisk nedsmelting). Etter lang tid er fortsatt mange millioner mennesker avhengige av hjelp fra staten på grunn av denne ulykken.
I de første dagene etter ulykken jobbet ca. 1000 mennesker intenst med å slukke brannen og kapsle inn restene av reaktoren for å unngå nye eksplosjoner og utslipp av radioaktivt materiale. En del av disse arbeiderne fikk betydelige stråledoser, og 28 personer døde som følge av akutte stråleskader, mens 3 døde av brann- eller andre skader. Ca. 135 000 mennesker ble evakuert fra nærområdene rundt kraftverket i løpet av den første uka etter eksplosjonen. Ca. 4 millioner mennesker i Hviterussland og Ukraina lever i dag i områder med betydelig nedfall etter ulykken.
[rediger] Norge
Selv om Norge ligger langt fra Tsjernobyl, fikk ulykken relativt store konsekvenser for Norge. Vinden sto mot Norge, og en hadde mye nedbør i den aktuelle perioden slik at de radioaktive partiklene i luften festet seg til regndråpene og falt ned på bakken. Nedfallet over Norge ble størst i de områdene som hadde nedbør i dagene etter ulykken. Særlig hardt rammet ble fjellområdene i Midt-Norge. Regnvannet med de radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter, og kom dermed inn i næringskjeden. Sauer og reinsdyr som beitet i de berørte områdene, fikk isotopene inn i kroppen. Cs-137, som har halveringstid på 30 år, finnes fortsatt i næringskjeden.
