Transplantasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ved en transplantasjon overfører man vev eller organer, et transplantat, fra samme (autotransplantasjon), eller et annet, individ. Normalt skjer dette fra/til individ av samme art (allotransplantasjon), men det er også mulig å overføre enkelte typer vev fra/til ulike arter (xenotransplantasjon). Det er også teknisk mulig å overføre hele organer på tvers av artene, f.eks. et hjerte fra en gris til et menneske, men et slikt organ vil raskt avstøtes på grunn av sterke immunologiske mekanismer.
[rediger] Problemfylt
Når vev fra en kropp møter vev fra en annen kropp, vil kroppen reagere ved at de hvite blodcellene angriper det fremmede vevet. I tillegg produseres det antistoffer mot det nye vevet, på samme måte som ved en infeksjon. Kroppen prøver med andre ord å avstøte det nye vevet, ettersom det for kroppen oppfattes som et fremmedelement (og «farlig»). Dette kan skje begge veier; både kroppen det blir transplantert til, og vev som blir transplantert fra en annen kropp, kan produsere antistoffer.
Resultatet av dette kalles «avstøting», og kan i de verste tilfellene (avhengig av hva som transplanteres) være dødelig for det individet som mottar transplantatet. Ved hjelp av medisin som «demper» immunforsvaret, immunosuppresiva, kan man forhindre eller hemme denne immunologiske reaksjonen.
[rediger] Typer transplantasjon
De vanligste formene for transplantasjon er blodoverføring, hudoverføring (som regel fra/til samme person, f.eks. ved brannskade), og transplantasjon av beinvev. Det meste kan imidlertid transplanteres, blant annet:
