Tor Arne Ursin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tor Arne Ursin er en norsk regissør og skuespiller. Han var med å starte Grenland friteater i 1976, der han fortsatt arbeider som regissør, pedagog og dramatiker.
Tor Arne Ursin bor og arbeider i Porsgrunn i Telemark.
Innhold |
[rediger] Virksomhet
Tor Arne Ursin var som 16-åring med på å starte Grenland friteater. Da det tidlig ble klart at gruppen trengte en regissør var det han som gikk inn i rollen, og han fungerte fram til tidlig på 90-tallet som kreativ leder for frigruppen. Etter dette har teatret hatt en flat struktur hvor hvert medlem står fritt til å ta initiativ til sine egne prosjekter.
Tor Arne Ursin har hovedsakelig fungert som regissør hos Grenland friteater. Men han også arbeidet som skuespiller og det siste tiåret også som dramatiker.
[rediger] Lærere
Tor Arne Ursin og Grenland friteater kom allerede med sitt første stykke inn i en fysisk teatertradisjon. De hadde valgt å sette opp et drama av <<<må sjekkes>>> som viste seg umulig å forstå og spille gjennom teksten alene. Først sammen med fysisk handling kunne replikkene få mening. Forfatteren, som de senere skulle ta kurs hos, viste seg å arbeide innenfor teatertradisjonen etter Jerzy Grotowski.
Gjennom henne kom de senere i kontakt med Odinteatret, og Tor Arne Ursin ble en elev av Torgeir Wethal. Odinteatrets regissør Eugenio Barba satte dem videre i kontakt med Institutet för Scenkonst og Ingmar Lindh. Ingmar Lindh hadde som elev av den franske mimekunsteren Etienne Decroux sine røtter i en annen fysisk teatertradisjon. Wethal og Lindh skulle bli Ursins viktigste lærere.
[rediger] Eksperimentell periode
På åttitallet ledet Tor Arne Ursin et teaterkompani som drev med halvakrobatisk og plastisk fysisk trening. Skuespillere som Lars Vik trenet opp en kroppsbeherskelse som liknet en akrobats. Men målet med treningen var å trene opp et presist fysisk uttrykk (gjennom kroppsbevissthet og kroppbeherskelse) og å arbeide fram uttrykksfulle personlige fysiske materialer (hentet fra kroppens "hukommelse") som kunne brukes som elementer i forestillingene. Tekstlig arbeidet gruppen gjerne med dikt og poetiske tekster. Dette arbeidet ledet fram i flere forestillinger hvor fysisk uttrykksfulle skuespillere framførte poesi i lekende men ikke-aristoteliske montasjer.
Som regissør har Ursin en utpreget følsomhet for forfatteren og forfatterens intensjoner. Sammenstøtet mellom skuespillerens fysiske materialer og poetens ord skapte ofte spenninger. Det fysiske arbeidet la således nye dimensjoner til eller kommenterte poetenes ord.
Forestillingene nådde et relativt smalt publikum i Norge som på denne tiden ikke forsto og ikke var åpent for et slikt alternativt ikke-aristotelisk uttrykk. Men gruppen nådde under Tor Arne Ursins ledelse anerkjennelse i utlandet, og gruppen turnerte mye internasjonalt.
[rediger] Mot det folkelige
På begynnelsen av nitti-tallet begynte Grenland friteater å arrangere teaterfestivalen "en Sommernattsdrøm" (nå Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival). Dette markerte en dreining også i teatrets og Tor Arne Ursins repertoar.
På de første festivalene satte teatret opp Lars Viks dramatisering av Arthur Omres smuglere, og med Tor Arne Ursin som regissør. Dette var en påkostet utendørs forestilling med scener flere steder inne på området til sjøfartsmuseet i Porsgrunn. Formspråket var filmatisk med masse lys, veteranbiler, 20-tallskostymer og en lang liste opptredener. Teatrets egne skuespillere og andre innleide profesjonelle skuespillere hadde hovedrollene. Lokale amatører fylte opp en lang rolleliste. Forestillingen ble satt opp flere år på rad for fulle hus, og markerte sammen med selve teaterfestivalen gruppens definitive gjennombrudd for et bredt lokalt publikum.
