Toleranse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Toleranse har flere betydninger.

Toleranse kommer fra det latinske tolerantia som betyr «det å tåle» eller «holde ut noe». I medisinen viser dette til evnen til å tåle medisiner eller giftstoffer, mens det i teknisk-faglige sammenhenger viser til hvor store avvik fra en norm som kan tillates, for eksempel i byggingen av en motor eller et hus. I en samfunnsmessig og politisk sammenheng kan toleranse derfor defineres som evnen til å tåle, altså leve med, de av andres meninger, holdninger og handlinger som man selv ikke aksepterer.

Toleranse vil derfor bare forekomme der hvor det samtidig er noe man er sterkt uenig i og avviser eller fordømmer. Dette betyr at man ikke tolererer det man er likegyldig til. Likegyldighet eller indifferens i forhold til standpunkter eller handlinger har dermed intet med toleranse å gjøre. Det er mange ting vi er likegyldige til og dette representerer nettopp derfor ikke noe problem. Det oppstår intet behov for toleranse. Toleransen er noe man (eventuelt) skal eller bør utvise i forhold til meninger, holdninger og/eller handlinger man har et engasjert forhold til. Toleranse innebærer derfor at «noe» kreves av oss og toleranse kan være (og er ofte!) psykisk besværlig. Toleranse krever at vi holdet to tanker i hodet på en gang: misbilligelse av en holdning eller handling og samtidig respekt for mennesket «bak» holdningen/handlingen.

Kravet om toleranse følger logisk av at alle mennesker har grunnleggende rettigheter. Disse rettighetene, for eksempel ytringsfriheten, kan brukes til noe som andre blir provosert av, for eksempel blasfemiske utsagn. Nettopp fordi vi alle har en moralsk (og ofte en juridisk) forpliktelse til å beskytte andres rettigheter, er vi forpliktet til toleranse når rettighetene brukes til det man selv er sterkt uenig i eller blir provosert av. Men det at en kristen eller muslim forsvarer en ateists rett til å uttrykke seg blasfemisk, betyr ikke at han eller hun blir enig i gudsbespottelsen. Det er retten til å uttrykke seg som forsvares, ikke innholdet i det som ytres.

Det er derfor galt å si at toleranse innebærer respekt for andres meninger, holdninger og handlinger. Tvert imot. Det er retten til å ha andre meninger og å handle annerledes som skal respekteres, ikke det som ytres eller gjøres. Man kan for eksempel ikke forvente at ateisten skal ha respekt for religiøse gudsforestillinger, men han eller hun skal respektere (og derfor også forsvare) retten til å ha slike gudsoppfatninger. På samme måte kan man ikke forvente at en utpreget konservativ skal respektere sosialistiske standpunkter, eller omvendt, men den grunnleggende retten til å ha en annen politisk oppfatning skal respekteres.

Når man utviser slik respekt for andres rettigheter, nettopp når rettighetene brukes til det man selv er uenig i, da utviser man også toleranse.

Derfor er det ikke nødvendigvis uttrykk for manglende toleranse eller intoleranse når man kraftig imøtegår noens ytringer eller kritiserer deres handlinger. Det er når man vil hindre selve ytringen eller handlingen, for eksempel gjennom lovgivning eller vold, man opptrer intolerant.

På samme måte vil det være intolerant å forby muslimske kvinner å bære hijab. For om man selv blir provosert av et slikt uttrykk for religiøst begrunnet kvinneundertrykkelse eller selvundertrykkelse, har selvsagt muslimske kvinner rett til å velge å bruke hijab.

Toleransen har imidlertid også grenser. Disse grensene defineres også av menneskerettighetene og går der hvor noen bruker sine rettigheter til å krenke andre. Derfor er det uakseptabelt at noen tvinger kvinner til å bære hijab. En slik tvang innebærer en krenkelse av kvinnenes frihet og selvstendighet og er i seg selv forbudt. På samme måte kan rasistiske ytringer stanses med lov fordi de anses å være grunnleggende krenkende for dem som utsettes for de rasistiske karakteristikkene. Men dette er ikke enkle spørsmål, verken juridisk – noe flere dommer i Høyesterett viser – eller moralsk.

Likevel er en høyt utviklet grad av toleranse en forutsetning for fredelig sameksistens i et pluralistisk samfunn.

Det motsatte av toleranse er intoleranse.

Se også religiøs toleranse