Tiziano Vecellio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tizian (egentlig Tiziano Vecellio, født 1477-80 i 1487 i Pieve di Cadore i Italia, død 27. august 1576 i Venezia) var en italiensk maler som virket i Venezia. Han var den venetianske høyrenessansens fremste kunstner.
[rediger] Liv og karriere
Etter å ha gått i lære i Venezia og Padova, kom Tizians bilder på moten i Venezias intellektuelle kretser. Den venetianske kretsen av oppdragsgivere ble snart utvidet, med et flertall av Europas konger og prinser. Tizians stilling var på denne tiden, omkring 1520 og fremover, like opphøyd som Michelangelos. Keiser Karl V ba om å få sitt portrett malt i 1533, og ble så fornøyd at han adlet Tizian til palatinatsgreve.
I 1543 portretterte Tizian pave Paul III, og ble like etterpå sendt til Vatikanet, der han ble mottatt som en fyrste. I Roma ble han kjent med Michelangelo. På 1550-tallet ble han ansatt som hoffmaler av Filip II av Spania.
Tizian strevde i sitt kunstneriske virke med å forholde seg selvstendig i forhold til sine mektige oppdragsgivere. Med bistand fra sin fortrolige venn, forfatteren Pietro Aretino, gjorde Tizian seg til Europas mest ettertraktede maler. Denne enestående stillingen gjorde det mulig for ham å arbeide for hvem han ville, i sin egen takt, og med motiver som han selv valgte.
Tizian døde av pest i Venezia i 1576.
[rediger] Stil og motivvalg
Tizian viser en stor uttrykksfullhet i sin kunst. En rytters følelser, universets kosmiske krefter, livets og dødens mysterier, den himmelske og den jordiske kjærligheten, var temaer som inspirerte ham.
Tizian produserte en lang rekke religiøse malerier, mytologiske og historiske motiver, samt portretter. På ethvert område bidro han med noe innovativt og avgjørende for kunstens utvikling.
Tizian hadde ikke Leonardos vitenskapelige interesser, eller Michelangelos religiøse og poetiske. Ikke var han arkitekt heller, som Rafael. Det var imidlertid Tizian som i høy grad kom til å bli det moderne maleriets grunnlegger, ettersom han gjorde oljefarge på lerret til en hovedteknikk for senere vestlig kunst. Han utnyttet for første gangen alle oljefargens muligheter; fra å gi liv til billedflaten med kraftige penseldrag på lerretets grove overflate, til å dra fordeler av kontrasten mellom tykt pålagte, varme, fyldige glansdrag, og - ved hjelp av lasurer - dype, mørke, og fint modulerte fargetoner.
[rediger] Utvalgte verker
Jomfru Marias himmelferd
(1516-1518, Santa Maria Gloriosa dei Frari, Venezia)
Maleriet, som har prydet franciscanerkirkens høyalter siden 1518, er Tizians første betydelige venetianske bestillingsverk. Bildet har en dynamikk som peker oppad, og en ekspressiv dramatikk, som kommer til uttrykk i figurenes mektige bevegelser. Blant annet har Jomfru Marias klesplagg en spesiell rød nyanse, som siden er blitt kalt Tizianrødt. Alle skikkelsene er fanget i en dramatisk gestikulasjon. Apostlene strekker seg oppover mot Maria, som med vindblåste draperinger bæres opp i en stålkrans av gylne lys, og Gud Faders skikkelse holder armene utstrakte i fri utfoldelse, som om han svevde gjennom billedplanet. For Maria anvender Tizian en konvensjonell kontrapost-poséring, hvilket gir hennes kropp en viss vridning. De to mest fremtredende apostlene gir maleriet et komposisjonelt triangel som peker opp mot Marias skrud og Gud Fader.
Venus fra Urbino
(1538, Uffizi, Firenze)
Tizian malte Venus liggende på en sofa i forgrunnen. Den erotiske utstrålingen og den portrettlignende karakteren, foranledet den eldre forskningen å betrakte det virtuost utførte maleriet som et kurtisaneportrett. Dette bildet av en kvinne, som helt hengir seg til sin varme og sinnlige mykhet, er en hemningsløs forherligelse av den erotiske opplevelsen, til en høyde på samme nivå som virkelig stor kjærlighetspoesi. I dag synes dog motivet å være som en allegorisk fremstilning av den ekteskapelige kjærligheten og troheten. Den sovende hunden og tjenerinnene ved kisten i bakgrunnen gir inntrykk av det.
Danaë
(1544-1546, Museo Nazionale di Capodimonte, Napoli)
Tizian presenterte dette maleriet i Roma, der det vekket stor oppsikt, på grunn av dets vågale fremstilling og den malerteknisk perfekte utføringen. Tavlen forestiller Danaë, datteren til Akrisios, kongen av Argos, som av sin strenge far sperres inn i et rom, men som gjøres gravid av Zevs i form av et gyllent regn. Hennes sønn Perseus kommer til å drepe sin morfar, hvilket forvarsles i et orakel. Ved høyre billedkant ledsages scenen av den lekne Amor, som iakttar gullregnet.
Keiser Karl V ved Mühlberg
(1548, Pradomuseet, Madrid)
Det berømte rytterportrettet viser Karl V (1500-1558) som feltherre i rustning og med en holdning som utstråler selvbevissthet og makt. Maleriet fastsetter minnet av hans seier over de protestantiske fyrstene i slaget ved Mühlberg den 24. april 1547. Vinteren 1547/1548 sammenkalte keiseren de stridende partienes audiens til riksdagen i Augsburg. Også Tizian var med i Karl V's hoffølge i Augsburg, og det var der rytterbildet ble til.
