Terneuzen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||
 |
|||||
| Provins Ordfører |
Zeeland J.A.H. Lonink |
||||
| Areal (Totalt) - land - vann |
318,04 km² 268,54 km² 49,5 km² |
||||
| Innbyggertall (Totalt) - befolkningstetthet |
55.403 (1 juni 2005) 206 innb./km² |
||||
| Geografisk plassering | 51°20'N 3°50'Ø | ||||
| Offisiell website | www.Terneuzen.nl | ||||
Terneuzen er en by og kommune som ligger på sørsiden av Westerschelde (også kjent som Honte) i regionen Zeeuws-Vlaanderen i den nederlandske provinsen Zeeland, med hensyn til antall innbyggere er den provinsens største kommune. Terneuzen fikk byrettigheter i 1584.
Byen har Nederlands tredje største havn, etter Rotterdam og Amsterdam, og er dessuten forbundet med Gent i Belgia via Gent-Terneuzenkanalen. Langs denne kanalen ligger flere industribedrifter i den kjemiske sektoren. En av dem er Dow Chemical som har sitt hovedkontor her, Dow er også Zeelands største arbeidsgiver. Byen Terneuzen er kommunens sentrum, blant annet ligger et teater og et regionalt sykehus her.
I årenes løp har det som tidligere var byens havn, blitt dens torv og det finnes spor av de gamle festningsverkene i Lange Kerkstraat og Nieuwstraat.
Geografisk sett ligger Terneuzen inneklemt mellom Gent-Terneuzenkanalen og Othense kreek. På den andere siden av Othense kreek ligger tettstedet Othene og der har bydelen Othenepolder blitt bygget.
Med hensyn til turisme er Philippine ved grensen med Belgia godt kjent for restaurantene som serverer blåskjell, den har til og med en fontene som er formet som et blåskjell plassert midt i tettstedet.
Terneuzen er også kjent som byen den Flyvende Hollender, kaptein van der Decken, kom fra. I følge overleveringer skulle han, etter å ha forbannet Gud, ha blitt dømt til å seile for evig. Historien ble kjent via Frederick Marryats roman Spøkelsesskipet og Richard Wagners opera den Flyvende Hollender.
Fylkesveiene N61 og N62 (Westerscheldetunnelen) forbinder Terneuzen med øyene i Zeeland og Belgia. Westerscheldetunnellen mellom Terneuzen og Ellewoutsdijk på Walcheren ble tatt i bruk 15. mars 2003.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Fra 1325 til åttiårskrigens begynnelse i 1568
Ter Nose (Terneuzen) nevnes i 1325 som en strategisk viktig havn i forhold til Gent, som stedet var forbundet med vannveien, av en kanal kalt Gentse Vaart. Havnen nevnes for første gang i 1460, og brukes da som omlastingshavn. Varer lastes fra sjøgående skip over på skuter trukket av hester, som bringer varene til Gent. I 1491 forsterkes byen, antagelig på grunn av den strategiske posisjonen den har ved kanalen til Gent.
[rediger] Åttiårskrigen
I 1575 bygget Filip II et fort ved Terneuzen. Han håpet på denne måten å beskytte Zeeuws-Vlaanderen mot de i Vlissingen baserte vanngeusenes gjentatte raid. I denne perioden hørte Terneuzen vekselvis til De forente Nederlandene og Spania.
Servaas van Steelant, baljuw i Land van Waas (herskerens representant i byer og områder under Ancien Régime) gikk i 1583 over fra De forente Nederlandene til Spania. Dermed falt Hulst, Axel og Sas van Gent under spansk regime, og økte muligheten for at Terneuzen kunne bli spansk område. I 1583 tok skutetrafikken mellom Gent og Terneuzen slutt. Gentse Vaart ble stengt da Hohnelohe[1] bygget «Moffenschans» ved Terneuzen etter at han hadde inntatt byen med 10 vendels (hovedsakelig tyske) leiesoldater 6. november 1583. Det lyktes ham å holde spanjolene borte fra byen, der også en garnison ble forlagt.
Terneuzen kan takke Hohnelohe og hans innsats som sørget for at spanjolene ikke inntok byen for at de fikk byrettigheter av Vilhelm av Oranien 23. april 1584. Flere ting skjedde som et resultat av det spanske herredømmet over de omliggende landsbyene og stedene:
- De forente Nederlandene opprettet en domstol i byen.
- Terneuzen fikk rett til å holde marked en dag i uken, slik at byens innbyggere ikke trengte reise til Axel (og dermed fienden) for å handle.
Disse årene var tunge for Terneuzen og dens innbyggere. Under åttiårskrigen lå byen i frontlinjen, fattigdommen var stor og bøndene hadde ikke hatt noen god høst siden mye av avlingene hadde gått tapt på grunn av krigshandlinger. Mye av avlingene som fantes, ble ødelagt da hele områder ble satt under vann.
17. juli 1586 ble Terneuzen brukt som base av Nederlandenes tropper da de angrep og gjenerobret Axel, som da var under spansk herredømme.
[rediger] Det attende og nittende århundre
Helt frem til den østerrikske arvefølgekrigen ble Terneuzen ikke truffet av andre kriger som Nederlandene deltok i. I november 1747 ble Zeeuws-Vlaanderen besatt av franske tropper, men byens magistrat forhindret at Terneuzen måtte innkvartere tropper ved å betale 200 dukater. Troppenes kommandant ble noe senere tilbudt 8 - 10 000 dukater for å trekke fire rytterkompanier ut av området, de siste franske troppene forlot området rundt Axel og Terneuzen 28. januar 1749.
45 år senere, i oktober 1794 inntok franske tropper Terneuzen. Frankrike hadde inntatt hele Zeeuws-Vlaanderen, og innlemmet det i det franske riket. Grensen mellom fransk område og den Bataviske Republikken lå i fjorden Westerschelde. De siste franske soldatene forlot byen 2. februar 1814.
En ny trussel kom i juli 1809, da England hadde lagt en flåte utenfor kysten ved Vlissingen med 40 000 mann og 6000 hester ombord. Flåten hadde fått i oppdrag å uskadeliggjøre skipsverftene og arsenalene i Terneuzen, Vlissingen og Antwerpen. I august entret skipene Westerschelde, og seks tomastere slapp anker ved Ellewoutsdijk ved Terneuzen - men angrepet uteble. Terneuzen hadde vært heldig, kun 23 døde etter at en engelsk granat hadde truffet et batteri Napoleon hadde opprettet i Margarethapolder ved Zaamslag. De siste engelske skipene forlot fjorden i desember 1809.
I 1827 ble det etter mer enn 240 år igjen mulig for skip å fare mellom Gent og Terneuzen da Gent-Terneuzenkanalen ble åpnet. Takket være denne kanalen vokste byen til et viktig handelssted, noe den fremdeles er. Havnene langs kanalen og kanalen selv spiller en viktig rolle i Terneuzens økonomi.
Belgiske opprørere som ville stifte et eget belgisk kongedømme, prøvde i 1830 å overtale beboerne i Zeeuws-Vlaanderen til å slutte seg til dem, slik at området kunne bli en del av det fremtidige kongedømmet. Rundt 75 væpnede opprørere under ledelse av Ernest Gregoire begynte erobringen av Zeeuws-Vlaanderen ved å innta Terneuzen den 20. oktober 1830. De fratok Terneuzens skatteinnkrever pengene han hadde, og røvet 25 geværer og 4 sabler med tilbehør fra kapteinen i det 5. kompaniet av det lokale skyttervesenet. Erobringen varte ikke lenge, gruppen forlot byen etter fire timer, hvorfor er ikke kjent. 17. juli 1833 ble ved kongelig resolusjon befalt at Terneuzen festning skulle forsterkes med ni bastioner, flere byporter, kruttlagre og andre bygninger. En av de nye bygningene var arsenalkasernen i Nieuwstraat.
[rediger] Det tyvende århundre
Den første verdenskrig rammet ikke byen i nevneverdig grad. Fra august 1914 frem til Antwerpens fall 9. oktober samme år sørget den hovedsakelig for en jevn strøm av flyktninger fra Belgia til Zeeuws-Vlaanderen. Etter at Antwerpen ble inntatt økte antallet flyktninger sterkt.
Under den annen verdenskrig ble byen besatt av tyske tropper fra 24. mai 1940 frem til 20. september 1944 da den ble befridd av en del av en polsk panserdivisjon.
Knapt ti år etter den annen verdenskrig ble Terneuzen og Zeeland igjen rammet av en katastrofe. Natten mellom 31. januar og 1. februar 1953 ble området truffet av en springflo, med påfølgende oversvømmelse, som kom til å bli hetende Watersnoodramp van 1953. Dette er en av de største katastrofene som har truffet Zeeuws-Vlaanderen og provinsen i moderne tid. For å forhindre at dette skulle gjenta seg ble byggingen av det såkalte Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken) startet i 1960.
De lavereliggende delene av byens sentrum var i flere dager oversvømt. Takket være hjelp fra mange frivillige hjelpere, det lokale brannvesenet og rundt hundre militære som ble sendt fra Weert i provinsen Utrecht, ble sporene etterhvert fjernet og byen igjen mer beboelig.
I 1968 ble Gent-Terneuzenkanalen igjen tatt i bruk etter at den hadde blitt gjort bredere, samtidig som de nye slusene ble tatt i bruk. Disse forbedringene forårsaket en ny økonomisk vekst for byen og kommunen. Rundt denne tiden åpnet kjemikonsernet Dow Chemical en ny fabrikk her. De har i dag (2005) 2085 ansatte[2] og er en medvirkende årsak til at Terneuzen er Zeeuws-Vlaanderens største kommune og dessuten et viktig handels- og industrisentrum.
[rediger] Tettsteder og landsbyer i kommunen
Til kommunen hører, etter herindelingen som fant sted 1. januar 2003, byen Terneuzen og tettstedene Axel, Biervliet, Hoek, Koewacht, Overslag, Philippine, Sas van Gent, Sluiskil, Spui, Westdorpe, Zaamslag, Zandstraat og Zuiddorpe.
[rediger] Født i Terneuzen
- Sandra Roelofs (1968), den georgiske presidenten Michail Saakasjvilis kone
[rediger] Eksterne lenker
- Kommunens egen website (på nederlandsk)
- Grunnleggende informasjon om Terneuzen (på nederlandsk)
[rediger] Referanser
- ^ Navnet er stavet slik som det er gjengitt i De geschiedenis van Axel, skrevet av Dr. J. Wesseling, der en nedtegnelse fra Axels magistrat til Staaten-Generaal datert 9. februar 1719 siteres.
- ^ Rapport fra dow benelux (nederlandsk)
 |
Kommuner i Zeeland |  |
| Borsele · Goes · Hulst · Kapelle · Middelburg · Noord-Beveland · Reimerswaal · Schouwen-Duiveland · Sluis · Terneuzen · Tholen · Veere · Vlissingen |
||
