Tenerife-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tenerife-ulykken 27. mars 1977 var en kollisjon mellom to Boeing 747 jumbojetfly på rullebanen på Los Rodeos-flyplassen på Tenerife i Kanariøyene. Til sammen 583 mennesker omkom i ulykken. Med unntak av terrorangrepet 11. september 2001, er det den verste flyulykken som har forekommet.

[rediger] Bakgrunn

Pan Am Flight 1736 var på vei fra New York. Det var et Boeing 747-100-fly med registrering N736PA og navn «Clipper Victor». Flyet var den første Boeing 747-maskinen til å bli satt i komersiell tjeneste. Piloten var Victor Grubbs.

KLM Flight 4805 var på vei fra Amsterdam. Flyet var en Boeing 747-200 med registrering PH-BUF og navn «Rijn». Kapteinen var den erfarne piloten Jacob Veldhuyzen van Zanten.

Begge flyene var på vei til Las Palmas, men terrorister som ønsket uavhengighet for Kanariøyene hadde sprengt en bombe, og truet med å sprenge flere på den flyplassen, noe som hadde tvunget den til å stenge. Flyene som skulle lande ved Las Palmas ble omdirigert til den lille Los Rodeos flyplassen.

Los Rodeos var ikke utstyrt for å ta imot så mange fly, og flere fly måtte parkeres på taksebanen ved siden av rullebanen. Fly som skulle til rullebanen var derfor nødt til å takse på selve rullebanen.

[rediger] Avgang

Da det ble klart bombetrusselen var falsk og at Las Palmas kunne gjenåpnes kunne flyene gjøre seg klare til avgang igjen. KLM-flyet fylte drivstoff før den satte av gårde mot enden av rullebanen for å snu 180 grader og gjøre seg klar til avgang, mens Pan Am-flyet fulgte etter den på rullebanen.

Imens hadde tåke rullet inn over Los Rodeos, og redusert sikten betydelig, noe som gjorde det umulig for de to flyene å se hverandre. Flyplassen manglet også radar. Pan Am-flyet var beordret til å svinge av rullebanen og inn på taksebanen ved avgang C3, men siden dette innebar en 135 graders sving, nesten umulig for en stor Boeing 747, antok Pan Am-manskapet at de skulle svinge av ved den mer naturlige C4-avgangen.

KLM-flyet hadde nå svingt rundt og ventet på avgangstillatelse. De fikk en tillatelse til å følge oppsatt rute etter avgang, men ikke avgangstillatelse. Imidlertid ble dette tolket feil, og co-piloten sa ifra at de skulle ta av. Flygelederen ba da KLM-flyet med å vente, men meldingen til KLM-flyet ble forpurret av en melding som Pan Am-flyet sendte samtidig. Flygelederen ba Pan Am-flyet om å vike fra rullebanen, og flyingeniøren i cockpiten på KLM flyet ble bekymret for at rullebanen ikke var klar. Imidlertid ble denne advarselen satt tilside av kaptein van Zanten som satte igang avgangen.

[rediger] Kollisjon

På Pan Am-flyet så man lysene på KLM-flyet og gjorde et fortvilet forsøk på å få flyet sitt av rullebanen. KLM-pilotene innså også deres fryktelige feiltakelse og forsøkte å få flyet opp i luften med en gang, så fort at halen på flyet skrapte bakken i en lengde av 20 meter.

Det var imidlertid for sent og nederste del av KLM-flyet kolliderte med taket av Pan Am-flyet like foran vingen. KLM flyet styrtet 150 meter lenger vekke og skled nedover rullebanen. Ingen av de 234 passasjerene eller mannskapet på 14 på KLM-flyet overlevde. Pan Am-flyet ble satt i brann, og de fleste passasjerene omkom. Av de 396 personene om bord (375 passajerer, mannskap på 21) overlevde kun 61, 54 passajerer og syv besetningsmedlemer, blant disse de tre i cockpiten.

[rediger] Etterforskning

En samarbeidsgruppe av 70 personer fra USA, Nederland og Spania satte igang en etterforskning av ulykken. Fra taleregestratoren ble det klart at KLM-kapteinen hadde vært overbevist om at han hadde avgangstillatelse. Det at en meldinger fra kontrolltårnet og Pan Am-flyet hadde inntruffet samtidig og dermed forpurret begge meldinger bidrog til denne misforståelsen.

Som resultat av ulykken ble det hierarkiske system i cockpiten tonet ned, med større krav om enighet om situasjonen blant de ombord.

Etter ulykken ble det bygget ny flyplass på sørsiden av Tenerife som var mindre utsatt for tåke. Los Rodeos brukes fortsatt som lokalflyplass.