Sverre Dahl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sverre Dahl (født 27. mars 1946) er en norsk litteraturhistoriker, oversetter og statsstipendiat. Han ble i 1978 dr.philos. på avhandlingen Relativität und Absolutheit : Studien zur Geschichtsphilosophie Hermann Brochs (bis 1932), etter at han tidligere hadde studert Brochs forfatterskap i sin hovedfagsavhandling fra 1971.
Dahl har skrevet anmeldelser, innledninger, artikler og introduksjoner i tillegg til at han han oversatt mer enn 107 verk fra tysk til norsk. Hans hovedarbeidsområder er klassisk tysk litteratur, dessuten østerrisk litteratur.
Han er statsstipendiat siden 1996, og mottok den første Kritikerprisen for oversettere i 2004. Han har tidligere mottatt den tyske og den østerrikske fortjenesteorden, dessuten De norske Bokklubbenes oversetterpris (1996), Den østerrikske statspris for litterær oversettelse (2000) og Det norske akademis pris til minne om Thorleif Dahl (2006).
[rediger] Bibliografi
- Relativität und Absolutheit : Studien zur Geschichtsphilosophie Hermann Brochs (bis 1932) Oslo, 1977
- Mellom fortid og fremtid : artikler om mellom-europeisk åndsliv i vårt århundre. Oslo, 1984
[rediger] Oversettelser
Et utvalg oversettelser (år for oversettelse i parentes):
- De skyldløse av Hermann Broch (1975).
- Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev av Friedrich Schiller (1991).
- Engelen var taus av Heinrich Böll (1993).
- Reisen til Nürnberg av Hermann Hesse (1993).
- Vendepunktet av Klaus Mann (1994).
- Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd av Max Weber (1995).
- Valgslektskapene av Johann Wolfgang von Goethe (1996).
- Historien om doktor Johann Faust : den vidt beryktede trollmann og svartekunstner (1998). Hentet fra Den tyske folkeboken fra 1587.
- Italiensk reise av Johann Wolfgang von Goethe (1999).
- Caspar Hauser, eller Hjertets treghet av Jakob Wassermann (2002).
- Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe (2003).
- Wilhelm Meisters vandreår, eller De forsakende av Johann Wolfgang von Goethe (2006).
- Vergils Død av Hermann Broch (2006)
