Stratigrafi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stratigrafi er læren om lag. Både i geologien og i arkeologien benytter man seg av stratigrafiske metoder.
Innhold |
[rediger] Geologi
Stratigrafien er den grenen av geologien som forsker på lagdelingen, alderen, sammensetningen, fordelingen osv. av lagdelte geologiske avleiringer. På grunnlag av ledefossiler, bergarter, lagdeling m.m. kan avleiringene inndeles i ulike tidsavsnitt, som heter (sortert etter avtagende lengde) eon, æra, periode og epoke. Vi befinner oss f.eks. nå i eonet fanerozoikum, æraen kenozoikum («jordens nytid»), perioden neogen og epoken holocen.
[rediger] Se også
[rediger] Ekstern lenke
International Commission on Stratigraphy (engelsk)
[rediger] Arkeologi
I arkeologien benytter man seg av lignende metoder som i den geologiske stratigrafien. Også her kan man dra nytte av at de dypeste avleiringene er eldst, og at man nærmer seg nåtiden jo høyere opp man kommer. Forskjellen ligger kun i at tidsperspektivet er noe mindre (omtrent med faktor 1000), og at arkeologer leter etter andre gjenstander enn geologer, nemlig f.eks. menneskelige bruks- og kunstgjenstander, husholdningsavfall eller skjeletter.
