Stormfugler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stormfugler | |
|---|---|
 Grålire (egentlige stormfugler) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Procellariiformes |
| Norsk(e) navn: | stormfugler |
| Hører til: | moderne fugler, fugler, virveldyr |
| Antall arter: | 125 |
| Habitat: | over det åpne hav |
| Utbredelse: | alle verdenshav |
| Delgrupper: | |
Stormfugler (Procellariiformes) er sjøfugler som tilbringer mesteparten av året over det åpne hav, hvor de fanger fisk, krepsdyr og andre invertebrater fra vannoverflaten. Stormfuglene er glimrende flygere, men delvis nokså ubehjelpelige på land. Samtlige arter legger kun ett eneste egg hvert år – eller annethvert år. Til gjengjeld har de voksne fuglene noen av de høyeste overlevelsesratene blant fugl (opp mot 98 % per år).
Et karakteristisk trekk er den rørlignende forstørrelsen av neseborene. Funksjonen er fremdeles uviss. De brukes muligens for å avsondre overflødig salt. De kan derimot også stå i sammenheng med stormfuglenes usedvanlig godt utviklete luktesans.
Stormfuglene mangler krås, man har en unik lomme i spiserøret, der de lagrer maten, som delvis blir omgjort til energirik olje. Dette gjør det mulig for de voksne å fly både langt og lenge mens de samler mat til ungene. Ungene er på sin side avhengig av å overleve foreldrenes lange fravær, og er derfor også henvist til å kunne lagre maten.
Stormfugler brukes også som betegnelse for en delgruppe (Procellariidae) av Procellariiformes, se egentlige stormfugler. De andre delgruppene er albatrosser, som har fugleverdens største vingespenn (over 3 m); stormsvaler, som bare blir 32 cm store; sørstormsvaler, som tradisjonelt ble regnet til stormsvalene; og dykkpetreller, som også går under navnet alkestormfugler.
Hovedvekten av stormfuglartene treffes på sørhalvkula. I Norge hekker havhest, havsvale og stormsvale.
