Stigma
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordet stigma (fra gresk στíγμα:, «merke» eller «tegn», flertall stigmata) har flere betydninger. Utrykkets opprinnelse er kroppslige tegn (brent eller skåret inn i huden) av slaver, kriminelle, forrædere; personer av dårlig moral man måtte holde seg unna, spesielt offentlig.
Etter kristendommens inntog har to nye betydninger blitt vanlige, nemlig kroppslige tegn på guddommelig nåde i form av sårdannelser i huden, og den medisinske referansen til dette i form av en fysisk sykdom. Se stigmata.
Innhold |
[rediger] Botanikk
- en del av hunnblomsten, spesifikt enden av pistillen
- en spirakel eller annen liten flekk
[rediger] Zoologi
- åpningen til trakeer hos insekter, edderkopper og andre leddyr, et spirakel
- en av åpningene til gjellen hos kappedyr og hos lansettfisk
- markert farget flekk i framkanten av vinger hos enkelte insekter, kalt vingemerke (pterostigma)
- flekker på vingene hos sommerfugler
[rediger] Andre betydninger
- Sosial stigma, et tegn på skam eller vanære, eller bebreidende karakteristikker
- Stigma (anatomi), en liten flekk, merke, arr eller lite hull, spesielt på overflaten av Graafs follikkel
- Stigma (patologi), røde områder på huden, oppstått enten ved at blod siver ut i vevet eller ved økt blodgjennomstrømning i kapillærårene
- Stigma (geometri)
- Stigma (bokstav), en ligatur av de greske bokstavene sigma og tau, også brukt som tallet 6 i greske tallsystemer
- Stigma (album), et album utgitt av gruppen EMF i 1992
[rediger] Se også
- Astigmatisme
