Stiftsgården
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stiftsgården er et stort trepalé med tilhørende hage i Trondheim sentrum, på hjørnet av Munkegaten og Dronningens gate, med adresse Munkegaten 23. Det var det største av de berømte trepaléene fra siste del av 1700-årene. Opphavet til navnet er at Stiftsoverretten hadde lokaler i gården på 1800-tallet.
[rediger] Historie
Stiftsgården ble reist i årene 1774-1778 av geheimerådinne, enkefru Cecilie Christine von Schøller, født i 1720, død i København i 1786. Hun var datter av kommanderende general nordenfjells, Johan Friedrich Frølich, og hans hustru Hilleborg von Wettberg, med et imponerende anegalleri i dansk høyadel.
Hun giftet seg i 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller, som tidligere hadde vært gift med en søster av den rike Thomas Angell. En del av Angell-formuen havnet dermed hos Schøllers. Da Cecilie selv ble enke i 1769, fikk hun en stor arv etter mannen. To år senere døde hennes mor generalinnen og etterlot henne sin store «Generalsgård» i Munkegaten, og enda flere penger. Få år senere kjøpte hun opp flere tilstøtende eiendommer for å få nok areal til sitt ambisiøse byggeprosjekt. Gården fikk i 1777 byens høyeste branntakst, 7 500 riksdaler.
Geheimerådinne Schøller fikk ikke mye glede av sitt bypalé. Fra 1779 til 1781 var hun i København for å pleie sine kontakter ved hoffet, og sin endelige reise til København foretok hun i 1783. Der forteller grunnboken at Frue Cecilia Christine von Schøller née de Frølich den 28. juni 1784 fikk skjøte på et fornemt byhus, Østergade 54, senere kjent som «Efterslægtens gård». Cecilie døde der i 1786 og ble gravlagt i København. Stiftsgården gikk til enearvingen, kammerjunker Stie Tønsberg Schøller von Krogh.
Svigersønnen, general von Krogh, fikk residere i huset i hennes fravær og etter Geheimerådinnens død. Arvingen Stie Tønsberg Schøller von Krogh bodde i Danmark og solgte i 1800 gården til staten for 10 000 riksdaler. Den ble lokale for stiftsoverretten og stiftamtmannen og med tiden kongebolig i Trondheim.
Da kong Karl Johan ble kronet i 1818 var Stiftsgården for første gang i bruk som kongebolig. De senere Bernadottekongene Karl XV og Oscar II brukte også Stiftsgården ved sine kroningsfestligheter og ved andre opphold i byen. I forbindelse med den siste kroningen av Haakon VII i 1906 ble Stiftsgården formelt gjort til kongebolig i Trondheim. Den gjorde tjeneste også under signingene av Olav V i 1958 og Harald V i 1991.
[rediger] Huset
Huset har tre fløyer. Hovedfløyen mot Munkegaten er strengt symmetrisk omkring en sentral hall med dører både til gaten og gården. I begge etasjer går dobbelte romrekker langs begge sider, med de bredeste rommene mot gaten. Trappene ligger asymmetrisk i hvert sitt trapperom i hjørnene mot sidefløyene. Det skal være rundt 140 rom i bygningen. Mange av dem er praktfullt utstyrt med brystningspaneler, høye tofløyede fyllingsdører og rikt dekorerte ovnsnisjer og himlinger med stukkatur i rokokkostil. Flere rom har malt dekor. Dørene i selskapsrommene er etter tidens skikk plassert «en enfilade», på rekke i samme akse, slik at det åpner seg perspektiver i hele husets lengde. I trapperekkverk av smijern er Cecilie Schøllers kronede speilmonogram innarbeidet.
Planen har mye til felles med den som finnes på Lerchenborg slott på Als i Danmark, som tilhørte familien Lerche, og med Lerche-familiens bypalé i København. Dette underbygger antagelsen om at arkitekten var den senere admiral Christian Lerche, som skal ha tegnet Lerchenborg. Lerche oppholdt seg som offiser i Trondheim på den tiden Stiftsgården ble planlagt, og han kjente Cecilie Schøller – han var hennes fetter. Lerche bygget samtidig sitt eget landsted utenfor byen, Lerchendal i Strinda. Hans datter hadde da giftet seg med general von Krohg, som var fru Schøllers første svigersønn.
