Stammheim-fengselet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stammheim-fengselet (Justizvollzugsanstalt Stuttgart-Stammheim) er et berømt høysikkerhetsfengsel i Stuttgart-Stammheim.
Det ble bygget i 1963 etter datidens mest moderne sikkerhetsteknologi. I forbindelse med rettsakene mot medlemmer av den venstreekstremistiske terroristorganisasjonen Rote Armee Fraktion ble det bygget en pansret forsamlingsbygning ved siden av fengselet. For å forhindre fluktforsøk med helikoptre, ble stålnetting trukket over både bygningen og inngangspartiet.
Etter at Ulrike Meinhof hadde hengt seg selv 9. mai 1976, begikk ytterligere tre medlemmer av RAF selvmord 18. oktober 1977: Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe. Den fjerde fangen, Irmgard Möller, overlevde sitt selvmordsforsøk. Enkelte kritikere har hevdet at de i virkeligheten ble drept eller forsøkt drept av myndighetene.
Selvmordene kom i etterkant av et mislykket forsøk på å presse myndighetene til å løslate fangene, gjennom bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og kapringen av Lufthansa-maskinen «Landshut». Myndighetene nektet å gi etter for terroristenes krav. Flyet ble stormet av tyske kommandosoldater i Somalias hovedstad Mogadishu. Schleyer ble få dager senere skutt av gisseltagerne.
Pr. 2004 sitter det 830 fanger i Stammheim-fengselet.
[rediger] Filmer
- Todesspiel (TV)
- Stammheim - spillefilm om Stammheim-prosessene
[rediger] Litteratur
- Tatjana Botzat, Elisabeth Kiderlen og Frank Wolff: Ein deutscher Herbst. Zustände 1977. ISBN 3801503151
- Stefan Aust: Der Baader Meinhof Komplex. Hamburg Hoffmann und Campe 1987 ISBN 3-455-08253-X
- Kurt Oesterle: Stammheim, München 2005, ISBN 3453620070. Bericht eines in Stammheim eingesetzten Justizbeamten über die RAF-Häftlinge
[rediger] Eksterne lenker
- Sinnbild für das Ende der Terroristen, Artikel der Stuttgarter Zeitung über Stammheim
