Språkrådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språkrådet er statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder de norske målformene bokmål og nynorsk – både overfor offentlige institusjoner og allmennheten. Rådet etterfulgte i 2005 Norsk språkråd, som ble opprettet i 1972, og som i sin tur avløste Norsk språknemnd, som var opprettet i 1952.

Norsk språkråd hadde i oppgave å verne om den kulturarv som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremme tiltak som kan øke kunnskapen om norsk språk, fremme toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk språk i dets forskjellige varianter, og verne om det enkelte menneskets rettigheter når det gjelder bruken av språket. Blant de viktigste oppgavene til rådet har vært normering av bokmål og nynorsk, språklig rådgiving og språklig kvalitetssikring av lærebøker.

I 1994 fikk rådet i oppgave å føre tilsyn med statsorganer under departementsnivå når det gjaldt gjennomføringen av målloven. I 2000 fikk rådet også i oppgave å arbeide med norsk språk og informasjonsteknologi. Norsk språkråd registrerte nyord, la fram forslag til avløserord i stedet for engelske importord og fremmet tiltak for å sikre språklig likestilling mellom bokmål og nynorsk. Rådet utgav publikasjonene Språknytt og Statsspråk. Norsk språkråd hadde de siste årene ca. 20 ansatte.

Stortinget sluttet seg i 2003 til et forslag om å omdanne Norsk språkråd til et nasjonalt kompetansesenter for norsk språk. Det nye organet skal føre videre mange av de gamle arbeidsoppgavene. Det skal legges særlig vekt på styrking og vern av norsk språk og på språklig likestilling. Det nye organet ble opprettet 1. januar 2005. I mai 2005 ble det fastsatt at navnet på institusjonen skal være Språkrådet.

Språkrådets direktør er Sylfest Lomheim. Styreleder i perioden 2006 til 2009 er Tora Aasland, nestleder er Magni Øvrebotten. Øvrige medlemmer: Jan Olav Fretland, Tor Fuglevik, Ottar Grepstad, Silje Solheim Karlsen. Varamedlemmer: Lars Rottem Krangnes og Helene Uri. Blant medlemmene er det flere overraskende valg; medlemmene i det nye språkrådet sitter ikke som representanter for språkpolitiske organisasjoner, og flere av medlemmene er ikke norskfilologer. Det har blitt hevdet at dette representerer et brudd med tradisjonen i norsk språkpolitikk.