Sophus Bugge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833, død 8. juli 1907) var en norsk språkforsker.
Sophus Bugge ble født i Larvik, ble student i Kristiania 1848, tok filologisk embetseksamen 1857, og foretok de følgende år med statsstøtte studiereiser i utlandet. 1860 ble han universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap, 1864 lektor og 1866 professor i sammenlignende indoeuropeisk språkforskning og gammelnorsk ved universitetet i Kristiania. Bugge har nedlagt sitt hovedarbeide i behandlingen av den nordiske kulturutvikling, men har også funnet tid til betydningsfulle arbeider på den sammenlignende lingvistikkens område, i latinsk filologi, de gammelitaliske språkartene oskisk og umbrisk, om det gåtefulle etruskiske språket, armensk, romansk etymologi og sigøynerspråket. Som tekstkritiker har han særlig vunnet seg berømmelse ved sin utgave av den eldre Edda (1867).
[rediger] Verker
- Gamle norske Folkeviser, 1858
- Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse, 1881 ff.
- Norges Indskrifter med de ældre Runer, 1891 ff.
- Bidrag til den ældste Skjaldedigtnings Historie, 1894
[rediger] Eksterne lenker
Denne biografien er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
