Smalfilm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Smalfilm er betegnelsen på film av smal bredde. Dobbel 8mm er den opprinnelige smalfilm som tok utgangspunkt i at man delte en 16mm i to. Formatet ble introdusert av Kodak i 1932. Andre navn for denne er Standard 8mm, Normal 8mm, Split 8mm eller bare 8mm. Senere kom Super8 og Singel8 formatene som var et stort framskritt. Selv om filmbredden fortsatt var 8mm ble perforeringshullene gjort mindre og billedflaten ble optimalisert til å bli 35% større enn standard 8mm. Det gjorde et stort og positivt utslag på bildekvaliteten på det projiserte bildet.

Det var Kodak som lanserte Super8 og den klassiske kassetten hvor giverspolen og mottakerspolen var plassert ved siden av hverandre og ga en kompakt, dyp kassett. I 1974 kom de første Super8 filmene med ferdig pålagt lydspor for opptak av kontentum lyd. Det ble litt problematisk å klippe Super8 med lydspor fordi lyden lå 18 bilder forskjøvet i forhold til bildet. Standard8 film og Super8 film var laget på acetatbase og kunne skjøtes både ved bruk av lim og spesialtape.

Fuji Film laserte Singel 8 formatet og var etter manges mening det beste konseptet. Giverspolen og mottakerspolen var plassert som i en musikkkassett. Dette gjorde kassetten slank, men høy. Den tillot full tilbakespoling og dobbeleksponering hvis man ønsket det. En annen fordel var at trykkplaten som holdt filmbasen plan i filmporten var av presisjonsframstilt stål og ikke av plast slik som var tilfelle med Super8 kassettene. Det gav normalt et mer stabilt bilde enn hva Super8 konseptet kunne klare. Singel8 film var produsert på polyesterbase og kunne derfor kun skjøtes med tape. Dessverre var det Kodak og Super8 konseptet som seiret i kampen om forbrukerne og Single8 forsvant etterhvert fra markedet.

I Frankrike utviklet man tidlig et annet smalfilmformat med bredden 9,5mm. Det spesielle med formatet- foruten bredden var at perforeringshullene var plassert sentrisk på filmbasen - mellom bildene. Problemet med formatet var at det var vanskelig å få maskiner som kunne transportere filmen stabilt. Formatet fikk aldri noe grep på markedet.

16mm er også definert som et smalfilmformat. Formatet var faktisk det første amatørformatet, men det var kostbart. Det var kostnadene med 16mm som forserte utviklingen av 8mm formatene. 16mm formatene var veldig vanlig på 50-60 tallet som undervisningsmedium i skoler, universiteter etc.

I dag (2006) har smalfilm i store trekk måttet vike plass for videomediet som er mer praktisk og mye rimeligere å benytte. I USA og UK er det fortsatt en god del entusiaster som holder fast ved smalfilmformatet.

I Norge har interessen for smalfilm vært organisert gjennom flere foreninger, deriblant Norges Smalfilm Forbund som ble stiftet 8. mai 1950, i 1952 omdøpt til Norges Filmamatører, men senere tilbakesett til det opprinnelige navn. I dag heter det samme forbundet Norges VideoAmatører som gjenspeiler hvilket medium som man primært benytter - nemlig video. Man hadde også Norsk Selskap for Fotografi og Smalfilm, som rundt 1954 endret navn til Norsk Selskap for Fotografi.