Slaget ved Vercellae
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Vercellae | |
| Konflikt: Kimbrerkrigen | |
 |
|
| Viser vandringene til kimbrerne og teutonerne | |
|---|---|
| Dato: | 101 f.Kr. |
| Sted: | Vercellae i Gallia, dagens Vercelli, Italia |
| Resultat: | Avgjørende romersk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| kimbrerne | Den romerske republikk |
| Kommandanter | |
| Boiorix | Gaius Marius, Sulla og Lutatius Catulus |
| Styrke | |
| over 200 000 | 50 000 (8 legioner med kavalleri) |
| Tap | |
| 140 000 drept, 65 000 tatt som slaver | under 1000 |
| {{{notater}}}
|
|
| Kimbrerkrigen |
|---|
| Noreia - Arausio - Aque Sextiae - Vercellae |
Slaget ved Vercellae ble utkjempet i 101 f.Kr., mellom den romerske republikk og de invaderende germanske folkene kimbrerne, ved Vercellae i Gallia(dagens Vercelli). Kimbriene ble utslettet, nærmere 140 000 døde, og 65 000 som ble tatt til fange, mange av de kvinner og barn. Mye av æren for seieren er gitt til de to generalene Quintus Lutatius Catulus og Sulla, som ledet det romerske og italienske kavalleri.
Innhold |
[rediger] Slaget
Fritt oversatt fra engelsk. Orginalberetningen er av Theodor Mommsen
- De to hærene møttes ved Vercellae, ikke langt fra møtested mellom de to elvene Sesia og Po, rett ved der Hannibal gjennomførte sitt første slag på italiensk jord. Kimbriene ønsket et slag, og etter deres tradisjon sendte de en utsending til den romerske hæren for å avtale møtested. Marius godkjente deres ønske og foreslo dagen etter, 30. juli, 101 f.Kr., på Raudinslettene. Et stort og vidt område som passet det romerske kavaleri perfekt. I demringen ble det kimbriske kavaleri tatt på senga av det mye sterke romerske kavaleri. De kimbriske rytterne ble tvunget bakover til infanteriet, som enda holdt på med forberedelsene til slaget. En komplett romersk seier var et faktum, uten noe spesielt tap, og kimbriene var totalt utslettet.
[rediger] Følgene av slaget
Seieren ved Vercellae, i tillegg til Marius' seier over teutonerne i slaget ved Aque Sextiae året før, satte en sluttstrek for germanernes forsøk på å invadere Roma.
Politiske følger var det også av slaget. Det markerte begynnelsen på konflikten mellom Marius og Sulla, som resulterte i den første av de store borgerkrigene i Roma. Som en belønning for deres innsats, gav Marius de italiensk allierte soldatene sine romerks borgerskap, uten å spørre senatet om tillatelse først. Dette var første gangen en seirende general har stilt seg opp mot senatet. Det skulle ikke bli den siste: i 88 f.Kr. gjorde Sulla det samme, etterfulgt av Julius Caesar i 49 f.Kr.
[rediger] Se også
[rediger] Referanse
- Mommsen, Theodor, History of Rome, Book IV "The Revolution", pp 71-72
