Skumsikader
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Skumsikader | |
|---|---|
 Skumsikade |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cercopoidea |
| Norsk(e) navn: | skumsikader |
| Hører til: | sikader, plantesugere, nebbmunner |
| Antall arter: | ? arter i Norge ? i verden |
| Habitat: | på land, særlig på varme, lune steder. |
| Utbredelse: | alle verdensdeler |
| Delgrupper: |
|
Skumsikader er en familie gruppe blant sikadene (Auchenorrhyncha). De lever av å suge ut plantesft og tilhører nebbmunnene og har ufullstendig forvandling.
[rediger] Utseende
Skumsikader er mellom 3,5 og 12 mm lange. Alle har sett disse insektene, som gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte på trær eller i gress og busker.
De er ofte lyse eller mørkere brun. Mange har mørkere eller lyse partier på vingene, gjerne som flekker eller striper.
Hos de «store skumsikadene» går overgangen mellom forryggen og hodet i en vinkelformet innskjæring, og ikke i som en jevn bue, slik som de «små skumsikadene».
Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en litt butt bue. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags «båtform» (baugen).
Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er dekkvinger, mer læraktige og uten et tydelig ribbenett. De bakre vinger er flyvevinger, gjennomskinnelige og er uten farge. Skumsikader er ganske gode til å fly, men bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.
De har kraftige bakbein og kan gjøre lange hopp, om de blir skremt.
[rediger] Levevis
Skumsikader er best kjent fra nymfestadiet, der de lever i busker, trær og gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.
Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. Alle lever av å suge plantesaft fra vertsplanten. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt i planten, hunnen lager under eggleggningen.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier.
[rediger] Systematisk inndeling
- Nebbmunner (Hemiptera)
- underorden Plantesugere (Homoptera) [kunstig gruppe]
- gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
- delgruppe Cicadomorpha
- overfamilien Skumsikader (Cercopoidea)
- familien «små skumsikader» (Cercopidae)
- familien «store skumsikader» (Aphrophoridae)
- familien Machaerotidae - ikke i Europa
- familien Clastopteridae - ikke i Europa
- overfamilien Skumsikader (Cercopoidea)
- delgruppe Cicadomorpha
- gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
- underorden Plantesugere (Homoptera) [kunstig gruppe]
Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
