Silur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå |
||
| Neogen | 0 | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 | |
| Devon | ||
| 400 | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 | ||
Silur er en periode i jordens oldtid. Den begynte for 444 millioner år siden og sluttet for 416 millioner år siden. Silur ble definert av Roderick Murchison i England og Wales i 1839 (perioden ble oppkalt etter det før-keltiske folket silurene).
Innhold |
[rediger] Epoker
Epokene som silur deles i, er llandovery, wenlock, ludlow og pridoli. De respektive skillene går ved hhv. 428, 423 og 419 millioner år før nåtiden.
[rediger] Tektonikk
Den laurentiske jordplaten (tilsvarer omtrent Grønland) og den baltiske jordplaten (omtrent Europa) kolliderte. Havet som lå mellom disse to kontinentene, Iapetushavet, forsvant, og havbunnen ble foldet opp som en fjellkjede, kjent som den kaledonske fjellkjede. Dette nyoppståtte kontinentet (Old Red-kontinent) lå i tropene. Samtidig lå de fleste andre landområder, storkontinentet Gondwanaland, ved Sydpolen og var nediset.
[rediger] Bergarter
Dypbergarter som granitt er dominerende fra denne perioden, men det ble også dannet marine og limniske sedimenter.
[rediger] Klima
Globalt sett var klimaet varmt, men Gondwanaland var som sagt nediset.
[rediger] Planteliv
I silur opptrer de første landplanter, hovedsakelig moser, men også kråkefotplanter.
[rediger] Dyreliv
Plantenes ilandstigning gjorde det også mulig for dyr å oppholde seg på land. De første var ulike leddyrgrupper, hvorav insektene var de mest fremtredende. Blant virveldyrene oppstod de første fiskearter med kjever kjevemunner.
