Sigtrygg Silkeskjegg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigtrygg Olavsson, mest kjent som Sigtrygg Silkeskjegg (norrønt Sigtryggr Silkiskeggi) og i irske tekster for Sitric mac-Aulaffe, var sønn av kong Olav Kvåran Sigtriggson, eller ved hans irske navn Amlaíb Cuarán, og Gormflaith. Sistnevnte gjenkjennes fra Njåls saga som Kormloð. Det beskrivende tilnavnet ‘Silkeskjegg’ gir signaler om en mann med selvbevisst utseende og et velfrisert skjegg. Han var vikingenes leder i slaget ved Clontarf i 1014, skjønt han selv tok ikke aktiv del.
Olav Kvåran styrte som konge av Dublin fra 945 til han abdiserte etter slaget ved Tara i 980. Han døde i religiøs tilbaketrukkethet på Iona i 981. I 989 etterfulgte Sigtrygg Silkeskjegg sin bror, Járnkné Olavsson, eller ved hans irske navn Glun Iarainn, som konge av Dublin, som styrte fra 980 til 989. I 998 gjorde hans fetter, kong Mael Mordha av Leinster opprør mot Irlands enekonge, Brian Ború.
I 994 ble Sigtrygg Silkeskjegg fordrevet fra Dublin av et opprør ledet av Hymar (av Waterford?), men kom tilbake innen et år og fordrev Hymar.
I 999 ble Sigtrygg beseiret ved siden av sin fetter i slaget ved Glen Mama. I fredsforhandlingene giftet Brian en av sine døtre til Sigtrykk og tok selv dennes mor, Gormflaith, til hustru. Da irskekongen senere skilte seg fra Gromflaith sammensverget hun seg med sønnen og mot Brian Ború. Sigtrykk fikk støtte fra jarl Sigurd på Orknøyene og Brodir av Man, og konflikten møtte sitt klimaks i slaget ved Clontarf utenfor Dublin. Selv om irene seiret ble den aldrende Brian Ború drept mens Sigtrygg selv var trygg bak murene i Dublin.
Sigtrygg Silkeskjegg giftet seg med Slani ingen Briain O'Brien. De fikk følgende barn:
Sigtrygg Silkeskjegg døde i 1036. Han ble etterfulgt av Echmarcach mac Ragnaill (= «Hestemann» Ragnarsson).
| Forgjenger: Járnkné Olavsson |
Konge av Dublin |
Etterfølger: Echmarcach mac Ragnaill |
