Sabbat (jødisk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sabbat kommer av det hebraiske ordet schabbath (holder opp med, hvile). Sabbaten strekker seg fra solnedgang fredag kveld til solnedgang lørdag kveld. Husmoren velsigner og tenner sabbatslysene. Husfaren velsigner vinen og skjærer sabbatsbrødet. Måltidsfellesskapet er hellig for en jødisk familie. Husmoren har avgjørende betydning for å ivareta jødiske skikker. Etter tradisjonen slutter sabbaten når tre stjerner viser seg på himmelen lørdag.
[rediger] Etymologi
Sabbat kommer fra det hebraiske verbet schabbath, som direkte oversatt betyr «å opphøre» eller «å sitte». Selv om ordet sabbat nesten universelt oversettes som «hvile» eller «hvileperiode», er en mer korrekt oversettelse «å opphøre», i den forstand at arbeidet opphører. Sabbaten er dagen da arbeidet opphører, og hvilen er dermed implisert, selv om det ikke er en nødvendig følge av selve ordet. For eksempel det hebraiske ordet for «å streike», shevita, kommer fra roten av det samme ordet som schabbath, og har den samme betydningen, nemlig at arbeiderne opphører å arbeide. I denne forstanden er handlingen aktiv heller enn passiv hvile.
Dette oppklarer også det ofte spurte spørsmålet om hvorfor Gud måtte «hvile» på den syvende dagen, som fortalt i Første Mosebok. Når ordet oversettes som «å opphøre», slik at Gud opphørte å arbeide i stendet for å hvile, er det mer i tråd med tanken på en allmektig Gud som ikke trenger «hvile».
Sabbaten blir også praktisert av Syvendedags Adventistene og Den norske unitarkirke.
