Rune Gustafsson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rune Urban Gustafsson (født 25. august 1933 i Gøteborg) er en svensk jazzmusiker (gitar) og komponist, kjent bl.a. for filmmusikk (Mannen som slutade röka, 1972; Släpp fångarne loss, det är vår!, 1975; Söndagsbarn, 1992).
Hans tidlige profesjonelle karriere var med trommeslager Nils Bertil Dahlander i Göteborg, hvorpå han flyttet til Stockholm på 1950-tallet for samarbeid med Putte Wickman (Swedisk Jazz Kings, EP, 1957) og i Arne Domnérus' Radiobandet og Radiojazzgruppen og ble en mye brukt studiomusiker. Hans første viktige utgivelse var Young Guitar (Metronome, MLP 15072, 1961) med Arne Domnérus, Jan Johansson, Jimmy Woode, Bjarne Nerem, Börje Fredriksson and Jan Allan.
Rune at the Top utkom i 1969, og inkluderte bl.a. den norske Jon Christensen trommer. Han har spilt i Arne Domnérus' i duo (Dialog, 1972) og hans ulike orkestre, med Jan Johanssons på hans kjente Jazz på svenska, Georg Riedel, Cornelis Vreeswijk, Ulf Johansson, Andreas Öberg m.fl. På hans egen Rune Gustafsson himself plays Gilbert O'Sullivan (1973) spilte han med Egil Bop Johansen, som var en av hans ofte brukte medspillere, også på Killing me Softly (1973) og Move (1977).
Hans On a Clear Day (Sonet, SLP 2581, 1976) hadde bl.a. Red Mitchell og Duke Ellingtons trommeslager Ed Thigpen medvirkende. Med albumet Move (Sonet, 1977) fikk han utmerkelsen Gyllene Skivan. Han spilte med Zoot Sims på to plater, derav In a sentimentale mood, som ble hans siste.
Av norske partnere kan nevnes hans bidrag på Jan Eggums debutalbum (1975), med Sandviken Big Band (Live 30 Years In Business, 1999), og Det Norske Kammerkor (Jonas Ørstavik, World Tour, Kirkelig Kulturverksted, 2006).
Han er mottaker av Thore Erhling Stipendiet 2001 og Guitarpeople's Prize 2004.
