Rudolf Höß
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Lette du egentlig etter Rudolf Hess?
Rudolf Franz Ferdinand Höß (også skrevet Höss, født 25. november 1900, henrettet 16. april 1947) var Obersturmbannführer i Allgemeine-SS og Waffen-SS, samt kommandant for konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Höß ble født i en katolsk familie i Baden-Baden. Faren ville et han skulle bli prest, men rett etter farens død i 1915 meldte han seg som frivillig til den tyske hæren, bare femten år gammel. Han ble sendt til Tyrkia og fronten i Midtøsten, hvor han i 1917 ble forfremmet til underoffiser (tilsvarende sersjant) og belønnet med Jernkorset av både første og andre klasse.
Etter første verdenskrigs slutt gikk han inn i Freikorps Roßbach, og var aktiv i Øvre Schlesien, Baltikum og Ruhr. I 1922 meldte han seg inn i NSDAP. Han var innblandet i mordet på Walter Kadow, som angivelig hadde angitt Albert Leo Schlageter til franskmennene. For dette fikk han en dom på ti års fengsel. En av hans medskyldige, Martin Bormann, fikk ett års fengsel. Han ble løslatt ved et generelt amnesti i 1928. I 1929 gikk han inn i Artamanen-Gesellschaft.
I 1933 søkte Höß om medlemskap i SS, etter oppfordring fra Heinrich Himmler. Han ble akseptert i 1934, og 1. desember samme år kom han inn i Totenkopfverband. Rett etter ble han satt i tjeneste i konsentrasjonsleiren Dachau, hvor han ble Blockführer i 1935.
Han ble forfremmet til SS-Hauptsturmführer i 1938, og ble adjutant i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Året etter gikk han inn i Waffen-SS, og i 1940 ble han kommandant for Auschwitz, en stilling han hadde til 1943. I denne perioden administrerte han drapene på et stort antall jøder og andre personer som var uønsket i Det tredje rike.
1. desember 1943 ble han erstattet som kommandant i Auschwitz av Arthur Liebehenschel. De to byttet stillinger, slik at Höß gikk over til å bli formann for Amt D I i SS Wirtschaftsverwaltungshauptamt (WVHA), et kontor hvor man blant annet utredet metoder for massedrap. Han introduserte der Zyklon B, gassen som mer enn noe forbindes med holocaust. Han ble også assistent for WVHAs leder, Richard Glücks.
Etter Himmlers personlige anbefaling ble han igjen sendt til Auschwitz den 8. mai 1944, for å forberede mottaket av, og drapene på, ungarske jøder i Auchswitz II Birkenau. Denne operasjonen ble kjent som Aktion Höß.
[rediger] Etter andre verdenskrig
Höß gikk i dekning ved krigens slutt, men ble arrestert av britisk militærpoliti den 11. mars 1946. Under Nürnbergprosessene ble han kalt som vitne mot Ernst Kaltenbrunner, Oswald Pohl og IG Farben. Den 25. mai 1946 ble han utlevert til Polen, for å stilles for retten sammen med 40 av sine kolleger ved Auschwitz. Etter en rettferdig og seriøs rettsak ble han dømt til døden den 2. april 1947. Han ble henrettet ved hengning 16. april 1947, inne i Auschwitz, nær hans forhenværende boligkvarter. Höß gikk i døden uten å ytre et ord eller vise noen følelser. Henrettelsen skulle etter planen ha blitt gjennomført to dager tidligere i full offentlighet, men da var fengselet omringet av så store rasende folkemengder at transporten til galgen ble umulig. Myndighetene valgte å vente til forholdene ble sikrere, og lot denne gangen være å annonsere henrettelsestidspunktet. Bare et fåtalls personer var derfor vitne til disse siste øyeblikkene i Höß' liv.
Höß etterlot seg kone og fem barn. Hans selvbiografi ble utgitt posthumt i 1958 under tittelen Rudolf Höß - Kommandant in Auschwitz. Han fremstilte seg selv som en person som hadde vokst opp med en sterk pliktfølelse, og som en som trodde på «den militære lydighetens høye dygd», selv om dette innebar massemord på millioner. Selvbiografien preges av selvmedlidenhet fra forfatterens side, en mann som forsoner seg med sin skjebne bare fordi naturens lover krever at også han må dø, i og med Tysklands krigsnederlag. Han gir ikke inntrykk av å ha forstått de faktiske konsekvensene av det han har gjort.
