Rudolf Brandt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Brandt (født 2. juni 1909, henrettet 2. juni 1948) var en tysk offiser i SS og offentlig tjenestemann.
Brandt var utdannet som jurist, og arbeidet som personlige administrativ offiser for Reichsführer-SS Heinrich Himmler fra 1938. Han var også rådgiver og leder for ministerens kontor ved Innenriksministeriet.
Etter andre verdenskrig ble han tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet og stilt for retten i Nürnberg under Legeprosessen. Tiltalen dekket fire punkter:
- Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
- Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleire
- Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
- Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS
Brandt erklærte seg ikke skyldig. Han ble i likhet med de andre tiltalte i prosessen frikjent på punkt 1, ettersom retten mente at det falt utenfor deres jurisdiksjon. På de tre andre punktene ble han kjent skyldig, ettersom han hadde vært ansvarlig for administrasjon og koordinasjon av eksperimenter i konsentrasjonsleire, og dømt til døden.
Rudolf Brandt ble henrettet ved hengning på sin 39-årsdag, den 2. juni 1948.
