Romeo og Julie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Romeo og Julie (engelsk Romeo and Juliet) er et tragedieskuespill skrevet av William Shakespeare og er ett av hans mest berømte skuespill. Skuespillet handler om verdenslitteraturens kanskje mest kjente kjærlighetspar og er anerkjent som mesteverk av både den akademiske eliten og det bredde publikum. Historien om dem hentet han fra en høysang.

[rediger] Om Romeo og Julie

[rediger] Diktning eller sannhet?

Man har spekulert om verdenslitteraturens mest kjente kjærlighetspar kan ha oppstått av rent diktnerisk fantasi, eller basert på historiske personer fra byen Verona. De to viktigste kildene til Shakespeare da han skrev skuespillet, var Arthur Brookes høysang fra 1562 og Matteo Bandellos novelle fra 1554. Arthur Brooke skrev selv i innledningen av høysangen om Romeo og Julie var et resultat av dikterisk fantasi. Men en samtidig av Shakespeare, Girolamo della Corte som var krønikeforfatter for byen Verona, var overbevist på at Romeo og Julie var historiske personer og satt tidspunktet da denne begivenheten skje til året 1303 ut fra Matteo Bandellos novelle som igjen var basert på Luigi da Porto fortelling om Romeo og Julie som har den samme likhetstrekkene som de andre Romeo og Julie skriftene. Dette året var da Romeo og Julie døde, ifølge Corte, og nevnte også de viktigste husene som blir nevnt i historiene. Men det har vist seg at Corte har tatt feil siden Romeo og Julie er en litterær konstruksjon og at Corte uttalte dette for å øke hjembyens ry.

Men Corte tar ikke 100 % feil. Familenavnene Montague og Capulet var basert på de italenske navnene Montecchi og Cappelleti som nevnes i Portos kilde og også i Dante Alighieris «Den guddommelige komedie» fra begynnelsen fra begynnelsen av 1300-tallet. Men i motsetning til historiene, er disse navnene navn på politiske partier som representerte noen av de konkurrerende politiske retninger på 1200- og 1300-tallet i Nord- og Mellom-Italia. Men hvordan disse ble til familienavn, skyldes at mange har feiltolket den ene versen i «Den guddommelige komedien» siden Dante ikke nevner at disse to navnene var navn på to politiske partier. Dermed er historien om Romeo og Julie basert på feiltolkning og dikterisk frihet.

[rediger] Skuespillet med mange ulike syn på kjærlighet

I skuespillet «Romeo og Julie», opptre mange ulike syn på kjærlighet som kommer til uttrykk gjennom mange sentrale hovedpersoner. Gjennom Romeo, får man innblikk på gjennom to kjærlighet former. Den ene er forelsken som han viser til Rosalind og kjærligheten til Julie som blir sammenlignes med Petrarcas kjærlighet til Laura. I kontrast til dette, finner man Gregorios og Samson (to Capulet tjenere) kjærlighetssyn som ser på kvinnen som en rent sexobjekt for mannelig erobringstrang. Andre former for kjærlighetssyn er Mercutios ironiske reduksjon av kjærlighet til sex, Julies ammejordnære fantasi angående kjønnslivet og broder Lorenzos som deler parets syn der han fremhever nødvendigheten av å utvise forsiktig moderasjon i kjærlighetslivet.

[rediger] Handling

Skuespillet starter med Romeo Montegue som er dypt ulykkelig forelsket i en kvinne (Rosalind), men hun blir glemt når han ser Julie Capulet for første gang. Dette er kjærlighet ved første blikk som kunne ha utviklet seg positivt hvis det ikke var for at de tilhørte hver sin side av de to rivaliserende familiene i byen Verona, som skaper også problemer for de andre beboerne i byen. De bestemmer seg for å gifte seg i smug i håp om å klare å forene og forsone familiene sammen og får støtte av sin eneste alliert (broder Lorenzo). De klarer dette, på et vis.

[rediger] Tolkning

Den mest kjent og kanskje den letteste tolkningen av skuespillet er at William Shakespeare ville vise den gamle verden med sin blodhevn og tvangsgifte mål mellom to familier bare for vinne økonomiske og politiske fordeler der de ikke brydde seg om ekteparets meninger og tanker rundt ekteskapet som har blitt inngått. Shakespeare var sannsynlig en tilhenger av at ekteskap skal kun inngås hvis en mann og en kvinne har følelser for hverandre, uten at deres familie skal vinne noe økonomiske og politiske fordeler. For å vise denne meningen, bruker han stridfeiden mellom familien Montague og Capulert der sønnen og datteren fra hver familie forelsket i hverandre gifter seg i smug og at denne rammen fører til parets død og at elendighet blir påført de to familiene. Men andre ord tvang fører bare til elendighet uansett om tanken rundt dett var å oppnå noe annet.

[rediger] I Norge

I Norge ble skuespillet utgitt første gang i 1930 på Some i Gunnar Reiss-Andersen oversettelse. Skuespillet har blitt både oversatt og gjendiktet flere ganger. Av de mest kjente er Aschehoug forlag sin utgave på riksmål som er gjendiktet av André Bjerke og Oktober forlag sin utgave på nynorsk gjendiktet av Edvard Hoem.

[rediger] Shakespeares kilder til Romeo og Julie

• Hero and Leander, gresk myte.
• Pyramus and Thisbe, romersk myte.
• Floris and Blancheflour (1160).
• Tristan og Isolde (1235).
• Masuccio Salernitano: Mariotto and Gianozza of Siena (1476).
• Matteo Bandello: Giuletta e Romeo (1554).
• Arthur Brooke: The Tragicall History of Romeus and Juliet (1562).

[rediger] Roller

• Escalus, fyrste av Verona
• Paris, en ung adelsmann, slektning av fyrsten
• Montague, overhode for familien Montegue
• Capulet, overhode for familien Capulet
• En gammel mann av Capulet-slekten
• Romeo, sønn av Montague
• Mercutio, slektning av fyrsten og venn av Romeo
• Benvolio, nevø av Montague og venn av Romeo
• Tybalt, nevø av fru Capulet
• Broder Lorenzo, en fransiskaner
• Broder Johannes, en fransiskaner
• Baltasar, Romeos tjener
• Samson, en Capulets tjener
• Gregorio, en Capulets tjener
• Peter, tjener hos Julies amme
• Abraham, Montagues tjener
• En apoteker
• Fru Montague
• Fru Capulet
• Julie, datter av Capulet
• Julies amme

Borgere i Verona, slektninger av begge hus, masker, vaktmenn og tjenere.

[rediger] Film

• George Cukor: Romeo and Juliet 1936. Leslie Howard som Romeo og Norma Shearer som Julie.
• Renato Castellani :Romeo and Juliet 1954. Laurence Harvey som Romeo og Susan Shentall som Julie.
• Franco Zeffirelli: Romeo and Juliet (1968). Leonard Whiting som Romeo og Olivia Hussey som Julie.
• Baz Luhrmann: Romeo + Juliet (1996). Leonardo DiCaprio som Romeo og Claire Danes som Julie.