Robert Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Robert Leroy Johnson (8. mai, 1909 - 16. august, 1938) er en av de mest berømte deltablues-sangerne og gitaristene i historien.

Robert Johnson begynte ikke å spille inn plater før tre år før sin død. Til tross for denne korte perioden i musikkindustrien, er han i ettertiden blitt meget anerkjent og populær, og han har hatt stor påvirkning på et vidt spekter av musikere, der han blant noen blir betraktet nærmest som en halvgud. Blant hans velkjente fanbase finner man artister som Led Zeppelin, Bob Dylan, Rolling Stones, Eric Clapton og Cream. Han er av enkelte betraktet som «rockens bestefar». Albumet King of the Delta Blues Singers fra 1936 kåret til det mest influensrike albumet i vestlig rocks historie i Dagens Næringsliv 6. august 2006.

[rediger] Coverversjoner

Flere artister har spilt inn coverversjoner av Johnsons låter. Dette er en liste over noen av de mest kjente:

• Eric Clapton gav i 2004 ut et album kalt Me and Mr. Johnson, der han kun spilte låter av Robert Johnson.
• The Rolling Stones spilte inn «Love in Vain» på sitt album Let It Bleed (1969) og «Stop Breakin' Down Blues» på Exile On Main St. (1972) (da under tittelen «Stop Breaking Down»).
• The White Stripes tok med «Stop Breakin' Down Blues», også de under tittelen «Stop Breaking Down», på sitt debutalbum The White Stripes (1999).
• Red Hot Chili Peppers inkluderte «They're Red Hot» på sitt album Blood Sugar Sex Magik fra 1990. Gitaristen i gruppen, John Frusciante, fremhevet Johnson som en av sine viktigste inspirasjonskilder, spesielt i sin solokarriere.

I tillegg kan det nevnes artister som Led Zeppelin (Traveling Riverside Blues), Bob Dylan (Kindhearted Woman Blues, Milk Cow's Calf Blues, Rambling On My Mind, I'm A Steady Rolling Man) og Fleetwood Mac (Hell Hound On My Trail, Kind Hearted Woman, Preachin' Blues, Dust My Broom, Sweet Home Chicago).

[rediger] Låter

Johnson spilte kun inn 42 låter fordelt på to studioinnspillinger. Mange av dem var imidlertid forskjellige versjoner av samme låt, slik at det i realiteten kun var 29 låter. Samtlige låter kan finnes på dobbeltalbumet The Complete Recordings, som ble utgitt i 1990 og på nytt i 2004.

Dette er en liste over Robert Johnsons låter:

• «.32-20 Blues»
• «Come on in My Kitchen» (to versjoner)
• «Cross Road Blues» (to versjoner)
• «Dead Shrimp Blues»
• «Drunken Hearted Man» (to versjoner)
• «From Four Till Late»
• «Hellhound on My Trail»
• «Honeymoon Blues»
• «I'm a Steady Rollin' Man»
• «I Believe I'll Dust My Broom»
• «If I Had Possession Over Judgment Day»
• «Kind Hearted Woman Blues» (to versjoner)
• «Last Fair Deal Gone Down»
• «Little Queen of Spades» (to versjoner)
• «Love in Vain" (to versjoner)
• «Malted Milk»
• «Me and the Devil Blues» (to versjoner)
• «Milk Cow's Calf Blues» (to versjoner)
• «Phonograph Blues» (to versjoner)
• «Preachin' Blues (Up Jumped The Devil)»
• «Rambling on My Mind» (to versjoner)
• «Stones in My Passway»
• «Stop Breakin' Down Blues» (to versjoner)
• «Sweet Home Chicago»
• «Terraplane Blues»
• «They're Red Hot»
• «Traveling Riverside Blues» (to versjoner)
• «Walkin' Blues»
• «When You Got a Good Friend» (to versjoner)