Web Analytics
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Rixnyckelen - Wikipedia

Rixnyckelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Rixnyckelen er det offentlige navnet på et 88-kanoners linjeskip som er bedre kjent som Nyckelen eller Nyckeln. Det var det tredje største krigsskipet i Sverige under Den Skånske krig i 1675-1679.

Innhold

[rediger] Skipet

Historien bak «Nyckelen» startet allerede i 1660 i verftet i Bodekull på øya Boön ved innløpet til Karlshamn da Thomas Day, en av de tre engelske skipsbyggerne som kom til Sverige på anmodning av kongen Karl X Gustav året før, kom i kontakt med skipsinspektøren Ebbe Simonsson. Simonsson hadde fått ordre i november 1660 om å forberede byggingen av et orlogsskip på 140 fot lengde og Day som byggemester for skipsbyggeri skulle påse at byggingen ikke avvek for mye fra den fastslåtte konstruksjonstegningen.

Ved sjøsettingen i 1663 var det nye orlogsskipet gitt navnet «Rixnyckelen», men ikke lenge etterpå kom det skarp kritikk og det kom ordre fra det svenske admiralitetet om å føre skipet til Stockholm for nærmere undersøkelse. Kritikken vist seg velbegrunnet for byggingen var i strid med forutlagte bestemmelser utsendt av den svenske flåten som var uvant ved den engelske byggemetoden og den engelske stilen omkring krigsskip. Skipet var for smalt og trekk ved konstruksjonen var altfor fremmedartet for svenskene. Men den grundige inspeksjonen gav en del ros til Day for byggingen var usedvanligt utmerket.

Det ble bestemt at Thomas Day skulle startet byggingen av et nytt skip som skal het «Rixnyckelen» under strengere oversikt, men på grunnlaget av det tidlige 66-kanoners skipet som blir omnavnet til «Saturnus».

Da det nye, større orlogsskipet var sjøsatt i 1664 med en lengde på 154 fot hadde man utviklet fram det beste seilfartøyet blant de større orlogsskiper i den svenske flåten og dokumentar over byggingen var omfattende nok til å kunne danne seg et bilde av det nye krigsskipet som på akterspeilets underste del fikk fire kanonporter og 14 kanonporter i nederste lag. En liste over bestykning fra 1668 vist at «Nyckelen» hadde 26 i nederste lag, 18 i midterste lag og 16 i øverst lag så det var et tredekkers linjeskip eller en todekkers med sterk bestykning i bakke og skanse.

En beskrivning av ornamenter på akterspeilet minner om «Svärdet»s egne akterspeil med to løver om en stor og forgyldne nøkkel øverst opp.

[rediger] Nyckelen i krig

Under Den Skånske krig var «Nyckelen» admiralskipet for riksadmiral Hans Wachtmeister i 1677 til 1679 med sine fremragende seilegenskaper. Men som det siste av de fire «riksinsignier» blir også «Nyckelen» ødelagt. Etter å ha berget seg gjennom Slaget ved Køge bukt i 1677 skulle det to år senere blir fanget av en dansk eskadre på Kalmarsund på grunn farvann.

Slaget i Kalmarsund i den 20. juli 1679 var fra svensk perspektiv tragisk fordi sjøslaget foregikk på dørstokken av flåtebasen i Kalmar der den svenske flåten hadde søkt tilflukt. Vind- og strømforholder var for vanskelig å forsere at det var ikke mulig å hjelpe «Nyckelen» bare få hundrer meter vekk mot nord ved Skäggenäs.

Eksplosjonen som ødelagte skipet, sendt skipet til bunnen etter tre timers strid og opptil 700 var drept. Noen av de cirka 90 som var funnet, var etter en samtidig berettelse en ölandsk båtmannshustru med sitt barn som var kommet dit dagen i forveien for å bringe mat om bord. De skal ha vært under bakken på forskipet da eksplosjonen kastet dem opp i lufta og ut på sjøen. De blir berget av danskene som få dager senere satte mor og barn på Öland.

Brannen fortsetter i lang tid etterpå. Ved berging av artilleristykker som var normal praksis den gang, så man at varmen var så intenst at 38 kanoner av både jern og bronse hadde smeltet og bare 32 kanoner som kunne brukes på nytt var berget ut av bestykningen på 86 kanoner. Rester av skipet stakk over vannet i flere år framover til man bryte ned det i letingen etter kanoner og for å fjernet et uønsket hinder i Kalmarsund.

[rediger] Nyckelen

  • Deplasement:
  • Lengde: 154 fot eller 45,72 meter
  • Bredde: 37,5 fot eller 11,12 meter
  • Dybde: 18,5 fot eller 5,48 meter
  • Bestykning: 26 24-punds, 30 12-punds, 10 8-punds, 12 6-punds, 2 4-punds og 6 4-punds kanoner
  • Besetning: 550 til 600 mann

[rediger] Ekstern Lenk

[rediger] Kilder

Svenska Flottans Historia Bind 1 1521-1679 Årstall 1943

Kurt Lundgren, Stora Cronan 1997 ISBN 9197326151

Kurt Lundgren, Sheldon, Day, Turner. 2000 ISBN 9163097506

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu