Riksrevisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen har som sin overordnede oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen gjør dette gjennom revisjon av statsregnskapet, som viser hvordan forvaltningen har brukt statens penger. Riksrevisjonen gjennomfører også kontroll av statsrådens eierstyring i de statlige eide selskapene (selskapskontroll) og forvaltningsrevisjon, hvor måloppnåelsen i forvaltningens tjenesteproduksjon er i fokus.

Riksrevisjonen er uavhengig av Regjeringen og forvaltningen.

Riksrevisjonen ble samlet under en organisatorisk enhet under Stortingets ledelse i 1918. Fra 1822 til 1918 hadde et eget Revisjonsdepartement ansvaret for den konsitusjonelle kontroll.

Riksrevisjonen er forankret i Grunnloven, det er nedfelt at Stortinget utnevner fem revisorer, Riksrevisorkollegiet, som hvert år skal gjennomgå statens regnskaper, samt lov om statens revisionsvæsen og instruks for Statsrevisionen fra 1918, med senere tileggsinstrukser.

Riksrevisoren er lederen for Riksrevisorkollegiet, som er Riksrevisjonens øverste organ. Kollegiets medlemmer samles til jevnlige møter, og de siste årene har det vært ca. 10 møter i året. Beslutninger blir i all hovedsak fattet gjennom konsensus. Siden 1990 har samtlige beslutninger blitt fattet slik. Riksrevisjonen er partipolitisk sammensatt og opptrer som en politisk kvalitetssikrer i forvaltningsrevisjonssaker. Normen om konsensus bidrar til partipolitisk nøytralitet.

Riksrevisjonen har ca. 460 ansatte og de ansatte blir stort sett rekruttert gjennom profesjonene samfunnsvitere, økonomer og jurister.