Reza Pahlavi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjah Reza Pahlavi (persisk: رضا پهلوی), (16. mars 1877–26. juli 1944), var sjah i Persia fra 1925 til 1935 og sjah i Iran (da landet ble omdøpt til Iran, navnet som alltid hadde blitt brukt av dets befolkning) fra 1935 til 1941.
Den 21. februar 1921 gjennomførte Reza Khan Mirpanj (رضا خان میرپنج), som da var hans navn og rangering, et statskupp sammen med Seyyed Zia'eddin Tabatabaee, som ble statsminister. General Reza Khan hadde marsjert med sine tropper fra Qazvin, 150 kilometer vest for Teheran, og erobret nøkkeldeler av hovedstaden nesten uten motstand og tvunget regjeringen til å gå av. Han var en militær kommandør som hadde steget fra rekkene for å lede den russisk-trente kosakkbrigaden og ble kjent som Reza Khan Sardar Sepah (رضا خان سردار سپه). Han ble senere krigsminister i april 1921. Ahmed Shah Qajar utnevnte ham til slutt til statsminister 26. oktober 1923 og dro til Europa. Parlamentet avsatte qajar-dynastiet i 1925 og Reza Khans styre ble formalisert da han ble utropt til sjah av en grunnlovsforsamling 12. desember 1925. Han avla sin imperielle ed den 15. desember 1925 og ble dermed den første sjahen av pahlavi-dynastiet.
Fra sitt ekteskap med Taj al-Molouk (1896–1982) fikk han sin sønn og etterfølger Muhammed Reza Pahlavi. I 1922 giftet Reza Pahlavi seg for tredje gang, med Turan (Qamar al Molk) Amir Soleimai (1904–1995). Fra dette ekteskapet fikk han sønnen Gholam Reza, og Reza Khan skilte seg fra henne kort tid etterpå, i 1923.
25. april 1926 begynte en ny epoke da sjah Reza satte den imperielle kronen på sitt eget hode. Samtidig ble hans sønn Muhammed Reza utropt til kronprins av Persia.
Under sjah Rezas seksten år lange styre, ble betydelige veier og den Transiranske jernbanen bygget, moderne utdanning ble introdusert og Universitetet i Teheran ble etablert. Regjeringen sponset europeisk utdannelse for mange iranske studenter. Sjah Reza støttet en sterk industrialiseringspolitikk for å sikre at landet ikke skulle bli helt avhengige av olje- og landbruksinntekter. 21. mars 1935 ba han det internasjonale samfunnet formelt slutte å bruke navnet Persia som hadde vært brukt i vesten siden antikken, og i stedet bruke Iran som den offisielle navnet. Hans fikk gjennomført mye, men innen midten av 1930-tallethadde sjah Rezas diktatoriske herskerstil ført til intens misnøye i Iran.
Under første verdenskrig hadde Storbritannia ignorert protester fra qajar-herskerne og stasjonert tropper i provinsen Khuzestan. Under andre verdenskrig ønsket britene igjen å stasjonere tropper i Khuzestan. Sjah Reza protesterte mot denne utfordrongen av den sentrale regjeringens autoritet. Britene tolket hans avslag som en favorisering av Nazi-Tyskland. Av frykt for at sjah Reza var i ferd med å stille seg på Tyskland sin side under krigen, okkuperte Storbritannia og Sovjetunionen Iran og tvang sjah Reza til å trekke seg til fordel for sin sønn (se også den persiske korridor).
Sjahen reiste i eksil, først til Mauritius, så til Johannesburg i Sør-Afrika, hvor han døde i 1944.
| Forgjenger: Ahmed Shah Qajar |
Persisk sjah |
Etterfølger: Muhammed Reza Pahlavi |
[rediger] Eksterne lenker
