Reidar Liaklev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Reidar Liaklev (født 15. juli 1917, død 1. mars 2006) var en norsk skøyteløper som representerte Brandbu Idrettsforening og vant OL-gull på 5 000 meter i St. Moritz. Liaklev var en utpreget langdistanseløper, men vant likevel ett europamesterskap allround.

Liaklev tok bronse i junior-NM 1939, hvor han vant 5 000 meteren^[1], men som de fleste idrettsmenn i sin generasjon fikk han karrieren forkortet av verdenskrigen. Hans første internasjonale seniormesterskap var VM i 1947, hvor han ble nummer tre på 5 000 før han gikk seg opp fra niende- til fjerdeplass etter å ha vunnet 10 000 meter.

I de første olympiske leker etter krigen, i St. Moritz tidlig i februar 1948, vant Liaklev først 5 000 meter med tiden 8.29,4, og to dager seinere var han blant favorittene på 10 000 meter. Liaklev fikk imidlertid problemer med høyden, og måtte bryte løpet, mens svensken Åke Seyffarth – som Liaklev slo på de to lengste distansene under EM i 1947 og VM i 1948 – vant gullet.

To uker senere vant han europamesterskapet på Hamar med over ett tidspoeng på svensken Göthe Hedlund. Da VM ble avholdt i Helsinki var Liaklev imidlertid ikke i samme form, og han endte på sjetteplass, slått med tre poeng av verdensmesteren Odd Lundberg.

I 1949 ble han norgesmester, men havnet bak Lundberg og Hjalmar Andersen på sammenlagtlistene både i EM (5. plass) og VM (8. plass). Året etter tok han sølv i EM i Helsinki, etter igjen å ha vunnet 10 000 meteren. Andersen vant imidlertid de tre andre distansene og EM med over to poengs margin.

Radiokommentatoren Finn "Niff" Amundsen brukte ofte uttrykket to etter Liaklev, som henspilte på at motstanderne passerte to sekunder etter. Dette uttrykket overlevde lenge etter at Liaklev la opp i 1950^[2].