Recep Tayyip Erdoğan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Recep Tayyip Erdoğan (født i Istanbul 26. februar 1954) er en tyrkisk politiker. Han har vært Tyrkias statsminister siden 14. mars 2003, og er leder av partiet Adalet ve Kalkinma Partisi (AKP) - Rettferdighets- og utviklingspartiet.
Erdoğan er utdanna økonom fra Marmara-universitetet i Istanbul. Han var i mange år en kjent fotballspiller i hjemlandet. Sin politiske skolering fikk han under Necmettin Erbakan i det nå oppløste Nasjonale redningspartiet. Etter militærkuppet i 1980 ble alle politiske partier forbudt, men etter demokratiseringa i 1983 danna tidligere medlemmer av Redningspartiet Velferdspartiet (Refah Partisi). Erdoğan ble valgt til partileder i 1985. Ved valgene i 1991 brøt Velferdspartiet sperregrensa på 10 %, og Erdoğan ble innvalgt i nasjonalforsamlinga fra Istanbul.
Ved lokalvalgene i 1994 ble Velferdspartiet største parti, og Erdoğan ble ordfører i Istanbul. Her vant han ry som en effektiv administrator; han sørga for å effektivisere byens transportsystem, og iverksatte samtidig populære byfornyelsesprogrammer.
I siste halvdel av 1990-åra var tyrkisk politikk inne i en kaotisk periode. I 1996 ble Velferdspartiet erklært grunnlovsstridig, hvoretter medlemmene straks organiserte seg i Dydspartiet (Fazilet Partisi), som på nytt ble funnet grunnlovsstridig i 1999. Dessuten ble Erdoğan i 1998 dømt til fire måneders fengsel for å ha oppfordra til religiøst hat, etter at han på et politisk møte leste høyt fra et kontroversielt dikt.
I 1999 oppsto det en splittelse blant medlemmene av det tidligere Velferdspartiet mellom tradisjonalister som ville være tro mot den islamske bevegelsen og Erdoğans fraksjon, som ville forene islamske verdier med et sekulært demokratisk system. De siste organiserte seg da i AK Parti, mens tradisjonalistene danna Saadet Partisi.
Ved valget i november 2002 var det stor misnøye med den økonomiske politikken til de etablerte partiene og med måten de hadde håndtert jordskjelvet i 1999, og AK Parti fikk 34,3 % av stemmene og rent flertall i nasjonalforsamlinga.
Etter først å ha blitt utelukka fra statsministerposten av formelle juridiske grunner, ble han i mars 2003 bedt av presidenten å danne regjering. Erdoğans regjering har til tider hatt et anspent forhold til landets militære ledere, som har ment at den setter den nasjonale enheten på spill med en påstått islamistisk politikk. Erdoğan er også blitt utsatt for kritikk av den sekulære intellektuelle eliten, fordi han har sidestilt eksamen fra religiøse skoler med eksamen fra offentlige videregående skoler ved opptak til universiteter og høgskoler.
I utenrikspolitikken har Erdoğan fortsatt å pleie vennskapelige forbindelser med både USA og Israel, samtidig som han prøver å bedre forholdene til de arabiske nabolandene (som kritiserer Tyrkia for sekulærismen), mens EU-forhandlingene er kanskje det viktigste området i utenrikspolitikken. Dessuten har han fått i stand en oppmyking av forholdet til Hellas ved å gi avkall på en hard linje i Kypros-spørsmålet. I mai 2004 ble han den første tyrkiske statsminister som gjesta Hellas siden 1988, og den første som besøkte den tyrkiske minoriteten i det greske Thrakia siden 1952. Besøket ble en diplomatisk triumf, da den greske statsministeren, Costas Caramanlis, kunngjorde at Hellas ville støtte Tyrkias søknad om EU-medlemskap.
