Raseskjending
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Raseskjending var et uttrykk utviklet av nazistiske antisemittiske propagandister og jurister fore den angivelige skjending som en jøde begår mot «det ariske folk» når han eller hun bor sammen med eller har kjønnslig omgang med en arier. En lov som tok for seg raseskjending, den såkalte «blodsvernloven» (Blutschutzgesetz), som utgjorde en del av de antisemittiske Nürnberglovene, trådte i kraft den 15. september 1935.
Ekteskapsinngåelser mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod og dessuten utenforekteskapelig omgang mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod ble dermed forbudt. Det ble også forbudt for kvinnelige ariske statsborgere under 45 år å arbeide i jødiske husholdninger.
I Forordningen mot folkeskadere (Verordnung gegen Volksschädlinge) av 5. september 1939, som egentlig rettet seg primært mot plyndring, men hvis bestemmelser ble anvendt mot andre forhold etter påtalemyndighetenes forgodrtbefinnende, ble strafferammen skjerpet. Mens straffene tidligere var fengselsstraffer, kunne og ble nå dødsstraff tatt i bruk.
Det var i hovedsak menn som ble anklaget for raseskjending. I årene 1935 til 1937 nådde straffeforfølgelseskampanjen sitt høydepunkt. Senere gikk antallet anmeldelser gradvis tilbake.
Blodvernloven bidro i vesentlig grad til de tyske jøders sosiale isolasjon fra storsamfunnet. Slik var den med på å legge til rette for senere forfølgelser og tiltak for massetilintetgjørelse.
