Rangkrone
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rangkrone er et verdighetstegn som kan brukes på hodet eller være en grafisk utformet figur.
Fra den europeiske antikken og mange kulturer rundt om i verden kjennes forskjellige typer verdighetstegn til å bære på hodet, så som kranser av planter og kvister, bånd, snorer, tøy- eller metallringer, turbaner, luer, hatter og lignende. Vi kan snakke om verdighetstegn når formålet med slik hodepynt er å markere en bestemt samfunnsmessig, religiøs eller lignende posisjon.
Også kroner kan være av mange slag, men denne betegnelsen brukes fortrinnsvis når hodepynten består av en metallring med oppstikkende elementer som spisser, tårn, blader og/eller bøyler.
Med rangkroner menes idag ofte de spesielle typer kroner som er brukt av adelige personer under monarkers kroninger (i nyere tid bare i England) og som grafiske figurer på gjenstander, dokumenter, over navnebokstaver (monogram) og i våpenskjold. Slike kroner består gjerne av kronring med blader. I de forskjellige landene brukes noe forskjellige utforminger av kronene for de enkelte kategorier kongelige og adelige personer. I monarkier har oftest monark og ektefelle kongekroner med bøyler, andre kongelige kan f.eks. ha færre bøyler eller bare spisser som i den norske kronprinskronen. Adelige (hertug, greve, markgreve («marki»), friherre, baron og adelige uten tittel) har gjerne kroner med varierende antall blader fra kronringen.
I Norge har rangkroner også vært brukt av personer som ikke er adelige. Særlig fra 1700-tallet finnes en del eksempler på monogrammer på glass, metall og i segl der embetsmenn, byborgere som handelsfolk og håndverkere, og bønder har rangkroner over monogrammene.
En egen type rangkroner er de såkalte murkroner, skipskroner, vingekroner med flere som brukes på våpenskjold for å markere at de er for byer, andre kommuner, avdelinger i sjø- eller luftforsvaret.
