Rødhudenes land
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rødhudenes land er en norsk roman for barn og ungdom skrevet av Torill Thorstad Hauger som ble utgitt i 1988. Den inngår som andre del i en serie bestående av fire romaner kalt Den lange reisen som er utvandringshistorie til Nord-Amerika. De øvrige romanene er Del 1: Amerika, Amerika (1987), Del 3: Lincolns blå soldat (1990) og Del 4: Oppbrudd (1991). Hauger fikk Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, 1991, for Den lange reisen.
Romanserien handler om den norske gutten Endre som vokser opp på en husmannsplass sammen med mor, far, søsken og bestefar på midten av 1800-tallet. Familien lever under trange kår og drømmen om et bedre liv i den «nye» verden Amerika vokser. På denne tiden flytter mange nordmenn ut. Når Endres beste venn dra med sin familie stjeler Endre storbondens gullklokke for å finasiere sin egen reise. I Del I kommer han seg til Christiania (Oslo) og på Amerikabåten.
[rediger] Handlingen i Rødhudenes land
Husmannsgutten Endre hadde rømt fra sult og fattigdom for å søke lykken i Amerika. Han hadde store forventninger og mange drømmer, men det meste var annerledes enn han hadde tenkt.
Etter to og en halv måneds lang reise gjennom Atlanteren la skipet til land. Endre tok følge med familien til ei jente som het Ingri og faren hennes, Vadres-Knut, tok imot Endre som en sønn og lot han være med til Norway-lake. Etter en kort periode hos familien Valdres ble Endre kjent med O'Connor som trengte hjelp på gården sin. Som lønn fikk han både penger, mat og et sted å bo, men han kjente seg ensom. Etter et år hos O'Connor hadde Endre opplevd mye, det amerikanske språket, truffet andre folk fra Norge og Sverige og møtt indianere.
Om vinteren lagde Endre seg ski slik at det ble lettere å handle varer. En gang han var på vei hjem ble han omringet av en flokk med prærieulver, men fikk hjelp av indianerne som jaget ulveflokken vekk. Indianerne tok ham med til leiren sin, men Endre klarte å rømme.
Endre pleide å sende brev til moren og faren hvor han informerte dem, hvordan det gikk med han. Hans planer var forsatt at han skulle skaffe seg en farm og sende penger til gamlelandet. Men det tok tid.
En dag hos familien Valdres leste Ende i avisen om krigen som begynte «Nordstatene mot Sørstatene». Det var mange norske som melde seg, slik at det ble et eget regiment med bare nordmenn. Også Endre bestemte seg for å verve seg som Lincoln-soldat. Det var hans store sjanse. Han fikk 150 dollars for å verve seg og 13 dollars månedlig, men han måtte tjenestegjøre i tre år. Endre vervet seg, dro til Chicago hvor ble militærtrening. I Chicago traff han de andre fra regimentet og han fikk seg litt av en overraskelse da han så en kort gutt i uniform, Lill-Ola, hans beste venn fra hjemlandet. Etter noen uker med trening dro Endre og Lill-Ola med regimentet sitt med en damptog, mange mil mot syd.
