Pukapuka
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pukapuka er den øyen som ligger lengst nordvest i øygruppen Cookøyene.
Innbyggerne her kom opprinnelig fra Samoa (1300-tallet), og kulturen og språket på Pukapuka reflekterer dette. Utgrqavninger viser imidlertid at det har bodd mennesker her siden 400-tallet.
Øya ble tidligere kalt «Danger Island» på 1700-tallet, på grunn av de farlige steinene som ligger utenfor revet. Den ble oppdaget i 1865 av kommandør Byron, på det britiske skipet «HMS Dolphin».
Høyeste punkt er ikke mer enn 12 meter høyt. De tre småøyene er bundet sammen med brede korallrev, og de innfødte beveger seg mellom dem enten med båt (kano eller seilbåt), eller spaserer over korallrevene.
Her bor ca. 660 innbyggere i 3 landsbyer på den nordlige øya, som heter Pulapuka. På de to andre øyene bor det ingen, de brukes kun til dyrking av mat. Samlet areal er ca. 4,9 km2. Viktige matkilder her er skalldyr, som er sesongbetonte, og lokale frukter.
I likehet med Nassau snakker de pukapukansk her. Det er lite turisme hit, bl.a. fordi dette er den av Cookøyene som ligger mest øde, samtidig som det ikke er regelmessige flyvninger hit.
