Pingviner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pingviner | |
|---|---|
 Kappingviner |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Spheniscidae, Sphenisciformes |
| Norsk(e) navn: | pingviner |
| Hører til: | moderne fugler, fugler, virveldyr |
| Antall arter: | 17 |
| Habitat: | havet |
| Utbredelse: | fra ekvatoren og sørover |
| Delgrupper: | |
Pingviner er en gruppe av fugler som omfatter 17 arter. De er hjemmehørende på den sydlige halvkule, de fleste i og omkring Antarktis. Pingviner lever ikke bare, som mange tror, i polarstrøk. Tre arter lever i tropene og en art lever så langt nord som Galápagos.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Pingviner kan ikke fly, men deres vinger gjør dem til dyktige svømmere som kan svømme under vann. Pingvinene er mest av alle fugler utstyrt for et liv i vann og et liv i ekstrem kulde. De er de eneste fuglene som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Brystkammen gir feste for vingemuskulaturen, og fuglene bruker de smale, årebladlignende vingene som effektive svømmeredskaper. Bena brukes til styring under vann, som svømmeføtter i overvannsstilling. Fuglene kan oppnå en undervannshastighet på 30-40 km/t, og kan være under vann i inntil ca 18 minutt. De største arten kan dykke ned til 265 meter. Fuglenes fjær sitter som et tettpakket lag av stive, rette fjærbørster. Halen er svært kort, og bena sitter langt bak, så de beveger seg i oppreist stilling på land. På is kan de skyve seg fremover på magen.
[rediger] Adferd
Pingviner lever i flokk, gjerne tusenvis sammen. De hekker i store kolonier og foretar langer vandrende og svømmende trekk som ennå er lite kjente. De fleste pingviner lever av sjømat som for eksempel krill, fisk og blekksprut som de fanger når de er under vann. Pingviner er selv byttedyr for seler.
[rediger] Forplantning
Flere pingviner legger ett egg og aler opp én unge om gangen. Både hannen og hunnen går sammen om arbeidet. Den ene passer på egget eller ungen mens den andre legger ut på en svømmetur for å finne mat. Noen arter legger to egg.
[rediger] Arter
Den største arten er keiserpingvinen (Aptenodytes forsteri). De kan bli opptil 1,1 meter høye og veie opptil 35 kilogram. Den minste arten er dvergpingvinen (Eudyptula minor). De er mellom 35 og 40 cm høye og veier cirka ett kilogram. Større pingviner holder lettere på varmen og er derfor mer vanlige i kalde strøk.
[rediger] Navn
Navnet pingvin kommer sannsynligvis fra walisisk pen (hode) og gwyn (hvit), altså hvitt hode. Det var da antagelig walisiske sjøfarer i sydlige hav som gav fuglene deres navn.
